Bokelskere.no

I dag har jeg hatt en meget hyggelig lesestund :)
Jeg har vært barnepasser for ei jente på 7 år og har lest om Pippi Langstrømpe. Å det var så koselig og minnene strømmet på mens det slo meg at Astrid Lindgren sine historier har fulgt meg gjennom livet.
Det startet med at mamma leste Pippi og Barna i Bakkebygrenda for meg og det forsatte med at jeg leste for min sønn om Emil i Lønneberget.

Størst inntrykk på meg har nok brødrene Løvehjerte gjort for det var mitt første møte med masse følelser og stemninger i en bok. Her ble jeg fryktelig redd og lei meg.

Hva er deres minner fra Astrid Lindgren sine bøker?

Astrid Lindgren har fulgt meg fra jeg var bitteliten, og jeg husker ærlig talt ikke når mamma først begynte å lese Lindgren-bøker for meg, de var liksom bare alltid der. Mamma elsket dem, og jeg hadde absolutt ikke noe imot dem jeg heller! Har vært borti de aller fleste - Rasmus, Marikken, Emil, Pippi, Mio, Koste-Kari, Ronja, Per Pusling, Lotta, Bakkebygrenda, Sunnaneng ++. Men de som jeg husker aller best, de jeg synes er de aller fineste, det er Dragen med de røde øynene og Brødrene Løvehjerte. Så har jeg også et forhold til mange av filmene, de er utrolig fine de med! Og vi hadde en cd med masse Lindgren-sanger, og den var jeg veldig glad i. Den er nå så ripete og sliten at den ikke går an å høre på.

Jeg husker enda den dagen jeg satt i skolebussen på vei til skolen på morningen og de fortalte på radioen at Astrid Lindgren var død. Jeg var ikke fylt syv engang, men husker det helt klart. Jeg husker at jeg følte for å gråte, det var en rar slags sorg og et sjokk, for hun var sånn en del av meg og min barndom, hun/bøkene hennes hadde alltid vært der. Enda jeg ikke visste noenting som helst om henne utenom bøkene hennes, og aldri hadde tenkt så veldig på henne som person. Men sånn blir det kanskje med de aller fineste bøkene, de aller flinkeste forfatterne; De blir en del av deg, kanskje uten at du egentlig helt merker det selv. Jeg har iallfall en veldig, veldig stor kjærlighet til Astrid Lindgren, hun er nesten litt familie synes jeg.

Astrid Lindgren og karakterene hennes hadde en stor plass i oppveksten min, noen er bedre kjent fra filmene en bøkene, men alle er kjære barndomsminner. Mine store helter var Ronja Røverdatter og Pippi, min bestevenninne var prikk lik Lotta så du kan tro vi var litt av ett par. Ellers er Emil (og Alfred), Vi på Saltkråkan, Barna i Bakkebygrenda, Marikken og Karlsson på taket kjente favoritter. Brødrene Løvehjerte og Mio min Mio vet jeg at jeg leste, men de husker jeg desverre lite jeg av. Siden søsteren min er to år eldre enn meg så mistenker jeg at jeg var for liten til å huske de, men jeg trøster meg med at hun trodde på julenissen to år lenger enn hun burde :-)

Astrid Lindgren var fantastisk god på å lage minneverdige karakterer som forhåpentligvis overlever i mange flere generasjoner.

Jeg har egentlig ikke så mye minner fra Astrid LIndgren. Ikke misforstå meg, jeg hadde mange timer med mye leserglede da jeg pløyet meg gjennom alle bøkene hennes både to og tre ganger. Men jeg gjorde det alltid på egenhånd. Det eneste minnet jeg egentlig har er at jeg fikk full panikk og nektet å se mer på tv den dagen etter Marikken kastet opp i en episode med henne fordi hun hadde hjernerystelse. Hadde/har fobi mot oppkast som var rimelig ille da jeg var lita.

Kjempemange flotte barndomsminner fra Astrid Lindgren, både bøkene og filmene. Lotta var første boka jeg leste helt på egen hånd fra perm til perm, og den leste jeg om igjen, og om igjen...

Mine barn(4 og 5 år) har filmene, og akkurat nå leser vi Den store boken og Lotta, jeg koser meg like mye som ungene.

Pippi Langstrømpe var noen av de første bøkene jeg leste alene, hadde alle tre. De ble lest i filler. Siden leste jeg mye for mine barn. Gir bort bøker av Astrid Lindgren fortsatt til barnebarn. At hun aldri fikk Nobelprisen er det mange som kommenterer, senest i dag. Kanskje komiteen er modig i år og gir en barnebokforfatter anerkjennelse. Brødrene Løvehjerte er en stor leseopplevelse for store og små.

Enig. Hun kunne fått nobelprisen :)

Astrid Lindgren hadde en fabelaktig evne til å se ting fra barnas synspunk, noe alle bøkene hennes bærer preg av. Pippi Langstrømpe var en fantastisk bok langt forut for sin tid. Mens Brødrene Løvehjerte favner alt: Ensomhet, savn og jakten på selve eventyret.

Pippi, Emil og Barna i Bakkebygrenda var noe av det beste jeg visste, men til dags dato vil jeg påstå at Brødrene Løvehjerte er tidenes beste barnebok! Var vel ganske stor (8-9 tenker jeg) før jeg endelig ville erkjenne og tenke gjennom at de døde jo... Jeg har lett etter min åndelige Jonatan siden... Den personen som befrir meg fra MIN "Katla"...

Noen bøker som ikke er nevnt ennå, er Mesterdetektiven Blomkvist. Vi hadde "Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig", som var veldig, VELDIG spennende. Astrid Lindgren beskriver den søvnige svenske småbyen som ligger der og støver ned i sommersola....hvordan de voksne lever sine liv, mens barna har et vilt og spennende liv helt utenfor de voksnes verden. I denne boka skjer et mord, og hun går faktisk inn i morderens tanker - dette er den første krimboka jeg noengang leste, og jeg var veldig fascinert av den. Har lest den veldig mange ganger! Ellers likte jeg nok historien om Eva-Lotta som lekte med guttene, siden jeg selv gjorde det som liten....og jeg misunte dem rosekrigene og snusmumriken og alt det spennende de opplevde!

Ellers elsket jeg Vi på Saltkråkan, som egentlig er en litt voksen bok også - en del av Malins opplevelser og betraktninger er ikke på noe vanlig barnebok-nivå. Pippi-bøkene likte jeg, og Emil, men den store opplevelsen var Brødrene Løvehjerte. Den hørte jeg først som opplesningsserie på radio, husker jeg satt inne varme sommerformiddager for å få med meg hva som hendte i Nangijala...
Da jeg var liten, kjente jeg meg sterkt beslektet med Lotta i Bråkmakergata. Ronja Røverdatter var jeg litt for gammel for, men likevel elsket jeg boka da den kom.
Så har jeg grått over Sunnaneng, og kost meg med Rasmus på loffen og Rasmus, Pontus og Trille. Den eneste jeg ikke har sansen for, er Karlson på taket.....

Mesterdetektiv Blomkvist minnet du meg på nå. Det var muligens også mitt første møte med krim :) Støtter deg også når det gjelder Karlson på taket, aldri vært noen favoritt hos meg.

Mange gode minner!
Både Pippi, Emil, Ronja Røverdatter og Barna i Bakkebygrenda var viktige for min leselyst. Disse leste jeg flere ganger. Det gjelder for så vidt Per Pusling også.
Brødrene Løvehjerte var nesten for spennende, husker jeg. Mio min Mio var også både fin og fæl. Det som gjorde sterkest inntrykk var nok første del av boka. Husker ennå stemningen idet hovedpersonen sitter under en gatelykt i tåken med et eple i hånden (i hvert fall slik jeg husker det).
Marikken og Lotta i Bråkmakergata var jeg også glad i.
For mine egne barn har jeg lest alle disse + Dragen med de røde øynene og Karlsson på taket. Karlsson fenget meg ikke som barn, men du verden som han fenger nå (sikkert fordi vi er ganske like - passe tykke, gjennomkloke og i vår beste alder, haha). Heldigvis liker barna mine også ham.
Dragen med de røde øynene får jeg alltid en klump i halsen når jeg leser. Det er en av de fineste barnebøkene jeg vet om.

Lindgren var jo utrolig produktiv, og skapte så mange forskjellige og minneverdige verdener. Noen av dem fenget meg mer enn andre...jeg var ikke spesielt opptatt av Pippi og Emil, men Barna i Bråkmakergata og Madicken traff meg midt i hjertet. Skal jeg velge min Lindgren-favoritt vil det for evig og alltid bli Mio min Mio ♥. Glemmer aldri stemningen i klasserommet da frøken leste for oss fra den mens vi spiste maten vår, og mitt eget eksemplar ble lest nesten i filler. Spennende, trist og fint på en gang.

Jeg har lest Lindgren for egne barn, og hun faller fortsatt i smak...hun skrev tidløse bøker, som ikke har mistet aktualitet. Hennes forståelse for barn og barns verden er enestående :-)

Minnene om Astrid Lindgrens bøker står nærmest i kø. Jeg har vært borti så godt som alle de fantastiske historiene til Lindgren på en eller annen måte:
- Emil i Lønneberget: Ble lest for/ eller leste selv alle bøkene. Pluss, så de fleste Barne tv seriene om ham, da jeg var barn på 1980 tallet.
- Pippi Langstrømpe: Både leste selv og så seriene på Barne tv da de ble sendt på 80 tallet.-----Ronja Røverdatter: Så på kino i barndommen + så da den gikk som tv serie
- Vi på Saltkråkan: Så den som Barne tv serie i barndommen. Uforglemmelig !
- Karlson på taket: Leste bøkene da jeg var barn.
- Bakkebygrenda: Leste bøkene da jeg var barn
.-Brødrene Løvehjerte: Denne hadde vi som høytlesning på barneskolen, mener jeg å huske.
Altså; Astrid Lindgrens bøker har hatt en uvurderlig betydning, kommer aldri til å glemme dem !

Husker at jeg satt klistret til tv'en når Vi på Saltkråkan gikk. Ja den er uforglemmelig :)

Det var koselig og morsom underholdning. Latteren satt løs.