Den første gangen jeg kastet en bok, følte jeg det nesten skammelig. Men det var en grusomt ekkel "horrorbok" som jeg var redd for å ha i hus - en av de der med svart omslag hvor det var et rundt hull i permen, så man kunne se inn på et skummelt bilde på neste side.
Så ryddet jeg for noen år siden og kastet faktisk en bærepose bøker. Ga over hundre bøker til loppis, men kastet de skikkelig dårlige som jeg ikke unnet noen å lese...
Nå skal jeg forsøke å skrelle fem IKEA-kasser med bøker + to stappfulle hyller ned så det får plass i tre hyller. Jeg kastet i dag tidlig to bæreposer med bøker.... (Å, herregud, nå hører jeg alt hylekoret!! :) )
Jada - jeg SKAL gi til loppis. Men noen bøker har jeg skrevet navn og diverse på innsiden av permen på, noen er i dårlig "form" og noen lukter ekkelt fordi de har stått i et tomt hus....så jeg kvittet meg med dem. Og flere skal det bli... Har også to svære stabler klare for å gis bort.
Vet at mange aldri kaster bøker, og slik har jeg altså også vært - var veldig opptatt av og stolt av boksamlingen min - men livet er kort, plassen er begrenset, bøkene jeg kvitter meg med er jeg HELT sikker på at jeg aldri mer kommer til å ha lyst til å lese... Jeg blir gal av å ha det så stappfull overalt i leiligheten og på loftet, og nå er jeg i siget!!!
Puh, da har jeg skriftet for dere, kjære bokelskere... Må liksom rettferdiggjøre meg selv, merker jeg :)
Viser 19 svar.
Jeg kan skjønne at du kaster bøkene hvis de er så utleste at de nærmeste faller fra hverandre. Men jeg får litt vondt inni meg når jeg tenker på at du kaster bøker som nærmest ser ut som nye. Hva med å gi bort bøkene? Enten til venner, bibliotek, bruktbokhandler, aldershjem, sykehjem eller skoler?
Jeg gir jo bort bøker til loppemarked, som jeg skrev over. Tror også jeg skrev hvilke jeg IKKE gir bort, og hvorfor :)
Sånn apropos så vet jeg at noen biblioteker tar imot bøker fra 'publikum'.
Vi har loppemarked i nærheten to ganger i året, så jeg gir bort dit :)
Kremt, kremt. Jeg synest det er så koselig når jeg kommer over bøker med navn i, for ikke å glemme ulike hilsener i bøker, som jeg har flere av. Jeg liker også å få tak i utgåtte bibliotekbøker, ja, hvorfor ikke.
Jeg har ei eldre bok der det står med sirlig skrift en hilsen fra mor til sønn, hun gratulerer han med dagen og håper samtidig at han holder orden på hybelen sin i hovedstaden. Men jeg har også flere andre hyggelige hilsener og sitater fra avsenderne, og plutselig en dag oppdaget jeg at det var forfatteren selv som skrev en hilsen :)
Jeg er sikker på at noen av mine bøker med min "autograf" også kan vært og er i omløp.
Men jeg skjønner deg også, det er ikke alle fillete bøker en skal gi bort, (pocket med løse blader osv) og jeg må tilstå at jeg også har kastet bøker i søpla, men ikke nå lengre.
Vet du, jeg er så enig med deg! Men når det er mine egne bøker føles det litt annerledes. Det føles hjerteløst å gi bort en bok der det står at jeg har fått i julegave av det og det nå avdøde familiemedlem...mer hjerteløst å kaste, kan du si, men det føles som et kompromiss. Når det er f eks en barnebok jeg leste én gang og aldri likte, er det greit å skille seg ad med den, men jeg vil ikke at den skal ut på salg likevel... Hm...
Jeg kjøpte en gang en engelsk billigbok på en østeriksk jernbanestasjon, og fant et brev skrevet fra England, men på tysk - "Der lieber Heinrich ist gestorben", husker jeg at det sto i brevet :) Boka har jeg ennå - og brevet.
Så kjøpte jeg på loppemarked på skolen en barnebok - "Marens lille ugle". Inni lå det et bursdagskort til ei jente som fylte ti år, fra besteforeldrene, tror jeg. Hun hadde bodd i nabolaget vårt da hun var barn på femtitallet. Jeg klarte å spore henne opp på nettet og sendte henne en tekstmelding for å spørre om hun ville ha kortet tilbake - og det ville hun gjerne, så jeg sendte det til henne sammen med en tegning som også lå i boka. Morsomt :)
Jeg skjønner at du kaster bøker som lukter ekkelt, falleferdig eller bøker som det står navn i eller skrevet i.osv. Men å kaste bøker man ikke liker og som man unner ingen å lese er jeg ikke helt med på. Hvis jeg eier bok som er kanondårlig så gir jeg den ALLTID til loppemarked,bruktbutikk.osv. Selv om jeg ikke liker ei bok så tenker jeg at det er min subjektive mening og at andre kan like den. Derfor sier jeg ikke til noen styr unna denne boka for den er så dårlig. Men forteller heller min mening og så kan folk bestemme om de vil lese den eller ikke.
Skjønner hva du mener, og er jo enig i prinsippet.....men noen bøker er altså bare elendige :) Og da snakker vi VIRKELIG elendige! Selv Alexia Bohwims (?) "Frognerfitter" slapp gjennom nåløyet og fikk lov å leve videre på loppis, så da kan du tenke deg...
Jeg leste lenge bokserien til Sue Grafton, A for ... B for... Osv. Jeg ble lei serien og kastet de bøkene jeg allerede hadde i serien.
Jeg tror jeg kom til G eller noe sånt....men ble også lei. Har gitt bort alle krimbøkene mine i forrige lopperunde, da gikk Mankell, Holt, Lindell, Nesbø og flere til ut på markedet :) De fleste krimbøker leser jeg bare en gang, men holder på Christie da :)
Å gi til loppemarket, bruktbutikk, etc er ikke å kaste bøker. Jeg er så utrolig takknemlig til alle de som gir bøkene sine til slike butikker sånn at jeg kan gå på bokjakt og kjøpe billige bøker :)
Gjett om jeg er også glad for det!!=)
Kjøper selv brukte bøker, men det blir mest "barndomsminner" - gamle kjenninger fra skolebiblioteket jeg gjerne vil lese igjen.
Kjære deg, gjer det du sjølv meiner er fornuftig. Ikkje høyr på andre. Bøker er ikkje levande. Dårlege bøker som verken du eller andre bryr seg om, høyrer heime på avfallsplassen.
Slike sorte bøker med hull i permen har jeg også kastet noen av. Hadde dilla på de horrorbøkene i tenårene. Og jeg fikk også en kasse med "ubrukelige" pocketbøker, som ikke var verdt å lese. Men når man er student og flytter tre ganger i året, så orker man ikke å drasse på slike bøker. Så de gikk i søpla mange av de. Men veldig mange ble gitt bort til loppis også. Men dette er mange år siden og etter dette har jeg ikke kasta en eneste bok (allikevel forsvinner bøker hele tiden... jeg må slutte å låne ut i hytt og pine)
Ååå, jeg kjenner jeg får litt vondt i sjela. nesten så jeg føler at du kaster noe levende. . Men nå har du skriftet , og alle vi "prestene" her inne , tilgir deg.
Jeg for min del kaster aldri bøker, har derimot gitt bort noen og lånt bort noen ( som det ikke ser ut til at jeg får tilbake - grrr.)
Men at du gir bort er jo hyggelig, da kan noen andre få glede av dem.
Jeg skjønner det godt, før jeg fikk barn ville jeg også felt en hard dom over bokkastere! Men når det er ting OVERALT (hårstrikker, fargeblyanter, skruer, krydderposer, skoleskriv, tegninger, leker, cd-er, dvd-er, LADERE, hårbørster, sko, klær...osv osv) - ting som rett og slett ikke har plass i noe skap eller skuff fordi det bare er fullt - - - og loftsboden er full av bokkasser som ikke har godt av å bo der - - - da er det bare de heldigste bøkene som får lov å bli. Kunne la dem ligge på loftet og vansmekte, men det er jo ingen vits...
Akk ja. Snart over på lesebrett, kanskje?
Kjære deg. Når man får barn i huset, da blir det fart i sakene, rot og ting kan flyte litt en periode. Men for en tid å minnes,en fantastisk tid i livet. Men som mor må man da selvfølgelig ta noen valg i livet slik at man kan få røsket litt opp i heimen. Og ditt valg var å kaste noen bøker. Dette har jeg full forståelse for MiaMaria. I disse travle tider må man jo tilrettelegge det slik at familien får hverdagen så bra som mulig. Jeg har voksne barn, og har nå mulighet til å ha det nokså ryddig, plass til bøkene mine og da slippe å kaste noen. Jeg har også vært småbarnsmamma.......jeg bare glemte det litt, der jeg satt på min høye hest.!
He he :)
Jeg har ennå ikke gått løs på bøkene til mitt barn....selv om jeg burde tatt en opprydding der også. En del begynner å bli fravokst og støve ned, og ALLE trenger nok ikke bevares som minner....