Bokelskere.no

Er det noen som vil være med inn i eventyrenes verden. Jeg har alltid vært begeistret for eventyr, fra jeg var barn og er det fortsatt. Eventyrene er for meg ikke bare barnelitteratur, men gir meg store opplevelser litterert, historisk, filosofisk osv. Det er utrolig hvor mye det går ann å lese mellom linjene.

Jeg ønsker nå å starte med kunsteventyr og da er Danmarks store sønn H C Andersen selvfølgelig.
I mine tre bøker: "Samlede Eventyr og Historier" er det tilsammen 156 eventyr. Jeg vil gå gjennom dem alle med ett nytt eventyr i uka ( et tre års prosjekt - eller til noen sier at det er nok).

Første eventyr ut er ett av de mest kjente: "Fyrtøiet".

Min serie og fordypning i HC Andersens eventyrverden er ikke død. Den har bare tatt en pause og dukker opp igjen til høsten.
Når jeg finner et tema som interesserer meg, blir jeg så intens en periode og går dessverre litt lei etter en stund. Trenger også tid til å fordøye det jeg leser/ lærer/ opplever. Men jeg har ikke tenkt å gi opp prosjektet.

Nå er jeg igang igjen med min serie om H C Andersens eventyrverden. Flere eventyr er alt lest og kommentert, deriblant flere av de helt store, etter min subjektive smak, som Fyrtøiet, De vilde Svaner og Reisekammeraten. For nye lesere eller for de som ønsker en oppfriskning, er det bare å klikke seg nedover. Jeg bruker de originale danske navnene på eventyrene.
Det er mange måter å lese et eventyr på: det kan bare være en fin fortelling, eventyrstilen er noe eget, den sammenhengen de står i, hva er bakgrunnen til forfatteren ( kunsteventyr) osv.
Alle/ de fleste eventyrene har et budskap eller moral. Det går an å se bort fra moralen, iretere seg over den eller se den i et historisk perspektiv. Vi skal ikke bruke dagens moralstandard på gårsdagens litteratur, men vurdere det ut fra sin samtid og den sammenheng det står i. Ikke slik at vi skal forandre dagens standard, men se de i sammenheng og kanskje lære noe av det. Mer om dette i den diskusjonen/ kommentarene som kommer etter hvert.

Omlag ett eventyr i uka, og først ute i denne sammenheng er Ole Lukøie.
God lesing!

En Rose fra Homers Grav er et av de korteste eventyrene HCA har skrevet, ca en side. Her er det en fortelling om en rose som vokser på graven og en nattergal. Rosen er for stolt av å blomstre på den store mesterens grav, er for hellig til å blomstre for den fattige nattergal som synger seg til døde. Men da lød det fottrinn og mellom de fremmede var det en dikter fra Norden som plukket rosen, kysset den og førte den med seg til tåken og nordlysets hjem: "Som en Mumie hviler nu Blomsterliget i hans Iliade, og som Drømme hører den ham aabne Bogen og sige: Her er en Rose fra Homers Grav!"
En fin liten historie, les den.

En liten trykkfeil i min bok.Venskabspagten er hoppet over og kommer nå sammen med eventyret om Ole Lukøie. Finn dem fram og les.

I eventyret om Venskabspakten oppstår problemene da den ene edsbroren tross sterk kjærlighet til den andre bærer rundt på en indre, ubevisst lengsel etter det motsatte kjønn. Dermed er den ellers så naturlige kjærlighetspakten truet.
Her er det mye å lese mellom linjene og spørsmålet blir igjen hvor mye vi skal tolke eller bare la fortellingen være som den er. Et eventyr der handlingen er lagt til Grekenland og med noen henvisninger til gresk mytologi. Ikke det helt store eventyret, men det hører med i samlingen.
Neste eventyr ut er Ole Lukøie, kanskje det gir litt mere.

"I Byen Florents, ... ligger et konstigt vel udarbeidet Metalsviin; det friske, klare Vand risler ud af Munden paa Dyret ... det velformede Dyr blive omfavnet af en smuk, halvnøgen Dreng, der sætter sin friske Mund til dets Tryne."
Slik starter eventyret Metalsvinet. Dette er historien om en fattig gutt som er sendt ut for å tigge, men ingen gir han noe og han våger ikke å dra hjem. I stedet setter han seg ned ved grisen og sovner. " Det var Midnat, Metalsvinet rørte seg, han hørte, at det sagde ganske tydeligt: Du lille Dreng, hold Dig fast, thi nu løber jeg!"
Nå går ferden gjennom museer der statuer og malerier blir levende. Litt kjennskap til italiensk renesannse kunst er greit å ha med seg.
"Tak og Velsignelse selv! sagde Metalsvinet, jeg har hjulpet Dig og Du har hjulpet mig, thi kun med et uskyldigt Barn paa min Ryg faaer jeg Kræfter til at løbe! ja seer Du, jeg tør endogsaa gaae ind under Straalen af Lampen foran Madonnabilledet!"
Det går ikke så greit med gutten da han kommer hjem, men en handskemaker tar seg av han og lærer han opp i sitt fag. Siden kommer det en maler inn i historien og gutten begynner å male, en hund har også en rolle i eventyret.
"Handskemagerdrengen var bleven en stor Maler! ... deilig Dreng, der sad og sov paa Gaden; han heldede sig op til Metalsvinet paa Gaden porta rossa."

Fy HCA eventyret Storkene burde du ikke ha skrevet, i hvert fall burde du ikke ha tatt det med i eventyrsamlingen din. Det var et kjedelig eventyr og slutten var under enhver kritikk. Slik går det ikke ann å si/ skrive i dag. Nå bruker jeg dagens moralstandar og pedagogiske prinsipper på et eventyr som er skrevet for omtrent 150 år siden. Er det riktig å måle alt ut fra dagens standard, eller skal gårsdagens skriverier dømmes etter gårsdagens moralkrav?

Neste dikt er Metalsvinet, et forholdsvis langt eventyr ( ca 19 sider) og En rose fra Homers grav, et av de korteste eventyrene, en side bare noen få linjer lenger enn Prinsessen på ærten.

Ha en god helg og en god lesing.

Den flyvende koffert er en enkel fortelling om en rikmannsønn som kaster bort alle pengene han arver. Vennene forsvinner, men en gir han en koffert som viser seg å være magisk, setter han seg i den kan den fly. og det gjør den like til prinsessens slott. Og som det alltid blir, oppstår det søt musikk. Mannen har ingen gaver med seg, bare et eventyr som han forteller.
Her blir det fortalt et eventyr i eventyret. Egentlg var det meningen at dette skulle bli et selvstendig evntyr. Det HCA forteller er litt satirisk og "åndseliten" i København får sitt pass påskrevet.
Mannen drar fra prinsessen dagen før giftermålet. Han reiser med sin koffert med masse fyrverkeri, og han ønsker å høre hva de snakker om i byen. "Parkerer" kofferten i en skog utenfor byen og går inn for å høre hva det blir snakket om. Da han kommer tilbake til kofferten, har fyrverkeriet tatt fyr og kofferten er brent opp. Nå kan han ikke komme til sin prinsesse og må resten av livet gå rundt i verden og fortelle eventyr ( for det kunne han).
Er dette en selvbiografi. Forteller HCA om seg selv, isteden for å gifte seg velger/ må han fortelle eventyr resten av livet.

Høsten 1838 ga HCA ut et nytt Eventyrhefte med tre eventyr. Det starter med Gaaseurten som begynner med følgende ord: Nu skal du høre! Deretter følger en kort og sentimental historie om en døende blomst og fugl i bur som ikke kan trøste hverandre.
Den standhaftige Tinsoldat er også en kort sentimental historie om en ufullkommen tinsoldat og lidenskapelig forelskelse. Det ender med døden for de begge. Dette eventyret har senere vært til inspirasjon for mange.

Etter min mening skal et eventyr ende godt. Det gjør ikke disse to. Kanskje er det derfor de ikke står så veldig høyt i kurs hos meg.
Men det tredje eventyret i dette hefte, De vilde Svaner, er i mine øyne et av de helt store. Det er så stort at det må ha sin egen kommentar, eller kanskje flere.
Derfor neste eventyr ut: De vilde Svaner. God fornøyelse med lesingen!

Eventyret De vilde Svaner hører med blandt de aller beste eventyrene. I min subjektive verden ligger det på topp tre. Dette eventyret innholder alt et eventyr bør ha med. Her er både onde og snille mennesker. Prinser blir av den onde stemoren skapt om til ville svaner og prinsessen blir satt bort til et fattigt bondepar langt fra slottet. Her er dramatiske fluktforsøk, hekseri og spesielle avtaler. Her er en god prins som lar seg fortrylle og en kirkens mann som bare ser det onde. Prinsessen må lide seg gjennom sitt forsett i stumhet, og er nær ved å mislykkes. Men endelig kan hun snakke. Her er sentimentalitet ved siden av det dramatiske og overnaturlige.
Dette er et eventyr jeg har lest utallige ganger, både for meg selv, for egne barn og i skolen. Jeg blir aldri ferdig med dette eventyret og oppdager stadig nye ting. Nå er jeg på vei inn i biografier og tolkningene verden - og her er det mye å finne.
Mye mer kunne vært skrevet, velger å stoppe her, men kommer sikkert tilbake til dette en annen gang.

Så er det bare å fortsette i HCA eventyrverden . Jeg tar likeså godt tre eventyr i ett: Paradisets Have, Den flyvende Koffert og Storkene.

"Det var en Kongesøn, Ingen havde saa mange og saa smukke Bøger, som han; Alt hvad der var skeet i denne Verden kunde han læse sig til og see afbildet i prægtige Billeder. Hvert Folk og hvert Land kunde ha faae Besked om, men hvor Paradisets Have var at finde, dersom stod der ikke et Ord; og den, just den var det, han tenkte mest paa."
Slik begynner eventyret Paradisets Have. Prinsen begir seg ut på en vandring alene og kommer ut for et fryktelig uvær. Han finner en hule der en gammel kjerring griller en hjort. Hun er mor til de fire verdensvinder og de kommer snart hjem. Det viser seg at Østenvinden skal besøke Paradisets have neste dag, og prinsen skal få lov til å følge med på turen.
Et fint lite eventyr der det egentlig ikke skjer så mye, men det er godt fortalt. Det er lett å bli fristet, og da er spørsmålet om hvor lett vi gir etter for fristelsen. Dersom du har muligheter, les eventyret, det er ikke så mange sidene og jeg vil komme tilbake med mer senere.

De kommer fram til Paradisets Have og blir der møtt av Paradisets Fee som viser prinsen rundt i paradiset. Det blir kveld og de må gå til ro. Nå sier Feen at kysser du meg på munnen, vil Paradiset synke dybt inn i jorden og være tapt for prinsen. Feen lokker prinsen med seg: "Græder du over mig? hviskede han, græd ikke, du deilige Qvinde! Nu begriber jeg først Paradisets Lykke..." og han kan ikke la være å kysse henne, også på munnen. Da lyder et forferdelig tordenskrall: "Den kolde Regn falt paa hans Ansigt, den skarpe Vind blæste om hans Hoved, da vendte hans Tanker tilbage. Hvad har jeg gjort! sukkede han".

Neste eventyr ut er Den flyvende Koffert.

Skal lese Den flyvende koffert i kveld :)

Både Den flyvende koffert og Storkene er allerede lest. En kommentar til eventyrene kommer ganske snart. Jeg har en del kritiske merknader til Storkene, så les den om du ikke alt har gjort det. Eventyrene er ganske korte og jeg tror alle fins på nettet. Jeg bruker en utgave i tre bind utgitt rundt 1965 skrevet på dansk ( orginalspråket?).

Jeg leser Samlede eventyr og historier som er i 2 bind utgitt av den norske bokklubb i 1985. I tillegg har jeg min onkels 2 bind "H.C. Andersens eventyr i utvalg" fra 1926 også på norsk.

Jeg elsket dette eventyret som liten, så det gleder jeg meg til å lese igjen. Tror det er 20 år siden sist :)

Målet var ett eventyr i uka. Det har jeg nesten greid, ligger en to, tre eventyr på etterskudd. I den forbindelse tar jeg to eventyr denne uka. Nemlig: Gaaseurten og Den standhaftige Tinnsoldat. Det ene av disse eventyrene skulle være godt kjent, hva med det andre?
Da er det bare å finne fram eventyrbøkene eller lete på nettet. En liten kommentar burde det være her i løpet av uka.

Syns dere det er for tidlig å gi en samle bok med HC Andersens eventyr til en gutt på 3 1/2 år?
Han er veldig glad i bøker, men vet ikke om dette blir for tungt språk da han ikke er eldre?

Du kan jo lese for ham, altså improvisere litt på språket, så lenge du vet handlingen, hvis du forstår.

Selvfølgelig, men det er ikke jeg som i hovedsak leser for han...

Jupp, og dessuten så var det du skrev for ei god stund siden, sååå :)

Jeg har ikke orket å lese igjennom hele tråden, tenkte bare skulle informere om at sist jeg var innom Boklageret så hadde de samlede eventyr av H C Andersen bland flere. Tykke bøker sikkert 5 -600 sider for en latterlig pris ala 39 kr.
Egne bøker for hver av forfatterne.
Tenkte dette kanskje kunne være interessant for noen her ;)

Lykkens Kalosker begynner med et fint selskap. Ute i gangen sitter blant alt yttertøy og skotøy to feer. En ung som var Lykkens Kammerjomfruers Kammerpige, og en eldre alvorlig som var Sorgen. Den yngste fortalte: "Det er min Geburtsdag idag, og til Ære for denne er mig betroet et Par Kalosker, som jeg skal bringe Meneskeheden. Disse Kalosker have den Egenskab, at Enhver, som faaer dem paa, øyeblikkelig er paa det Sted eller i den Tid, hvor han helst vil være, ethvert Ønske med Hensyn til Tid eller Sted bliver strax opfyldt, og Mennesket saaledes endelig engang lykkelig hernede!
Jo, det kan Du troe! sagde Sorgen."
Vi følger så fem forskjellige personer som ved tilfeldigheter får Kaloskene på beina, og hva de opplever med dem på.
God lesing, og så kommer oppfølgingen om en dag eller to.

Det gikk ikke så godt med Lykkens Kalosker. De som ved tilfeldigheter fikk de på, kom fort opp i vanskeligheter. Eventyret slutter med en samtale mellom Sorgen og Glæden:
"Seer Du! sagde Sorgen, hvad Lykke bragte vel dine Kalosker Menneskeheden?
De bragte i det mindste ham, som sover her, et varigt Gode! svarene Glæden.
O nei! sagde Sorgen; ....
Og hun tog Kaloskene af hans Fødder; da var Dødssøvnen endt, den Gjenoplevde reiste sig. Sorgen forsvandt, men ogsaa Kaloskerne; hun har vist betragtet dem som sin Eiendom."

Dette eventyret er ikke det aller mest kjente. Et artig utgangspunkt, men jeg synes det kunne ha blitt noe mere ut av det. Det skinner også gjennom hvilken tidsepoke eventyret er skrevet i, i motsetning til mange av de andre som er tidløse.
Eventyret er vel verdt å lese, så har du ikke gjort det ennå, så finn det fram ( har du ikke det i en bok, så finner du det på nettet).

Det er ikke alle eventyrene til HCA som jeg har et like godt forhold til. Keiserens nye klær er et av de eventyrene som jeg går fort forbi.
Dette er et eventyr som forteller om hvor lett vi lar oss lure, ingen tør å protestere, er vi redde for å skille oss ut, si sannheten selv om den er definert som usann. Det er bare et barn som tør si sannheten - og da ser vi alle hvordan det hele henger sammen. Dette er kanskje et av de mest kjente eventyrene, et eventyr som er utgitt i utallige barnebøker og vel nesten alle kjenner det.
Så hvorfor står det så langt nede på min liste? Kanskje er det fordi det er så kjent? Og så identifiserer jeg meg med allmuen, som blir lurt, og jeg vil ikke la meg lure!?

Neste eventyr ut er Lykkens Kalosker ( ja, det er riktig skrevet - på dansk). Dette er et forholdsvis langt eventyr ( nesten 30 sider) og kanskje ikke det mest kjente.
God lesing.

Da den Lille Havfrue ble 15 år, fikk hun lov til å komme til havets overflate og beundre den verden som ligger over. Hun får øye på et skip der det er en lystig fest. Det er prinsen som feirer sin fødselsdag. Havfruen får øye på han og blir begeistret. Det trekker opp til uvær og skipet forliser. Havfruen leter etter prinsen, finner han og får brakt han til land. Men hun må forsvinne ut i vannet uten at prinsen ser henne. Havfruen kan ikke glemme prinsen og "selger" seg til en heks: "Men mig maa Du ogsaa betale! Sagde Hexen, og det er ikke Lidet, hvad jeg forlanger. Du har den deiligste Stemme af Alle hernede paa Havets Bund, men den troer Du nok at skulle fortrylle ham, men den Stemme skal Du give mig... Men naar Du tager min Stemme, sagde den lille Havfrue, hvad beholder jeg da tilbake! Din deilige Skikkelse, sagde Hexen."

Så da er spørsmålet om Havfruen gjør et godt valg eller ikke. Uten stemme hvordan skal det da gå med henne? Så er det bare å lese eventyret ferdig. Fortsettelsen kommer i morgen.

Havfruen traff sin elskede prins. Men hun kunne jo ikke fortelle han hva hun ønsket. En ny seiltur til et fremmed land der prinsen skulle treffe sin prinsesse. Den lille Havfrue var med, og hun ville dø hvis hun ikke fikk prinsen. Hennes søstre som fulgte båten, hadde fått en kniv av Heksen, og ved å stikke den i hjerte på prinsen ville hun leve. "...fæstede igjen Øinene paa Prindsen ... Kniven zittredei Havfruens Haand, men da kastede hun den langt ud i Bølgerne..."
Den lille Havfrues høyeste ønske var å oppnå evig liv, og eventyret slutter på følgende måte:
"Om tre hundrede Aar svæve vi saaledesind i Guds Rige! ... Usynligt svæve vi ind i Menneskenes Huse, hvor der er Børn, og for hver Dag vi finde et godt Barn, som gjør sine Forældre Glæde, og fortjener deres Kjærlighet , forkorter Gud vor prøvetid. Barnet veed ikke, naar vi flyve gjennom Stuen, og naar vi da af Glæde smile over det, da taes et Aar fra de tre hundrede, men see vi et uartigt og ondt Barn, da maa vi græde Sorgens Graad, og hver Taare legger en Dag til vor Prøvetid!"

I København er det reist en liten statue til minne om den lille Havfrue, og det er vel byens mest kjente skulptur.

Neste eventyr ut er Keiserens nye Klæder.

"Langt ude i Havet er Vandet saa blaat, som Bladene paa den deiligste Kornblomst, og saa klart, som det reneste Glas, men det er meget dybt, dyrere end noget Ankertoug naaer, mange Kirketaarne maatte stilles ovenpaa hinanden, for at række fra Bunden op over Vandet. Dernede boe Havfolkene".

Slik starter eventyret om den lille havfrue, og det er til folket som lever under vann vi skal til. Men nysgjerrigheten på de som går på to bein og som lever over vannet kan fort bli for stort og farlig for enkelte.

"Ak, var jeg dog femten Aar! sagde hun, jeg veed, at jeg ret vil komme til at holde af denne Verden derovenfor og af menneskene, som bygge og boe deroppe!".

Hvordan det videre går, finner du ut ved å lese eventyret eller vente noen dager til det kommer mer her.

Jeg skal lese det i kveld :)

Allerede i 1830 begynte HCA å bearbeide et fynsk eventyr om en død hjelper. Utkastet ble liggende uferdig i mange år, og først 16. desember 1835 kom Eventyrheftet to ut med bl a Reisekammeraten. Reisekammeraten og Tommelise viser HCA eventyrmotiver om kjærlighet, død, skjebne og overlevelse. Svaner og svaler er med og gir hell, sammen med den symbolske betydningen av sko ( faren til HCA var skomaker).
Det første bindet Eventyr markerte en ny poetisk stemme, det andre viste utviklingen av kunstner og personlighet.

Neste eventyr ut er Den lille Havfrue. Det er vel et av de lengre eventyr, hele 22 sider.
God fornøyelse med videre lesing!

Da har jeg kommet fram til et av høydepunktene i HCA eventyrverden, faktisk, i mine øyne, en av topp tre i hele eventyrverden. Og selvsagt er det Reisekammeraten , et eventyr som jeg har lest utallige ganger, for meg selv, for barna mine, for elever og forteller om det i voksengruppa. Et eventyr som fascinerer meg på nytt og på nytt.
Eventyret innholder alt det et eventyr bør ha med: En fattig-gutt som blir alene i verden, gode gjerninger uten krav om vederlag, gode hjelpere, vil ut i verden for å søke lykke, optimisme ( det vil alltid gå bra) , teknisk overnaturlige hendelser, slemme personer, en snill godmodig konge, troll og hekser og dyr og planter i en overnaturlig måte og ikke minst en vakker men ond/ forhekset prinsesse. Og selvsagt er det en god løsning til slutt - eventyr skal ende godt.
Så kjenner du ikke Johannes i Reisekammeraten, så finn den fram og les!

Den uartige Dreng er vel kanskje ikke en av de mest kjente og interessante eventyrene til HCA. Men den er kort, bare på knappe to sider. Dette er sagnet om Amor fortalt med Andersens egne ord. Et av eventyrene jeg forbigår i stillhet.
Men neste eventyr hører med til de virkelig store, en topp tre i mine øyne. Nemlig Reisekammeraten som jeg ønsker å dvele litt ved. God lesing!

Tommelise blir røvet av en padde som vil at hun skal bli brud til hans sønn. Heldigvis blir Tommelise reddet av noen fisker og hun har en reise gjennom insektenes og biologiens verden. Til slutt kommer hun til en markmus og blir lovet bort til naboen som er en muldvarpen. Tommelise blir helt forskrekket og vegrer seg alt hun kan. I muldvarpens ganger ligger det en død fulg som Tommelise synes så synd på, og det viser seg at den ikke er død. “Takk skal du ha, du søte lille pike!” sa den syke svalen. “Jeg er blitt så god og varm, snart får jeg kreftene igjen, ute i det varme solskinnet!”
“Åh,” sa hun, “det er så kaldt ute, det snør og fryser. Bli her i den varme sengen, så skal jeg pleie deg.”
Det går godt med fuglen og neste vår flyr den ut. Sensommer og høst kommer og giftemålet med muldvarpen nærmer seg. Da kommer svalen og hjelper henne. Tommelise finner sin prins langt fra det kalde nord. Og eventyret slutter med følgende ord:
"Adjø, adjø!” sa den lille svalen og fløy igjen bort fra de varme landene, langt bort, tilbake til Danmark. Der hadde den et lite rede over vinduet hvor mannen bor som kan fortelle eventyr, og for ham sang den “kvirrevitt, kvirrevitt” - og derfra har vi hele historien.

Tommelise er det første eventyret i det andre Eventyrheftet HCA utga. Heftet kom i desember 1835.
Eventyret handler om en kone som så dypt ønsket seg et barn at hun gikk til en heks. Hun fikk et frø som hun plantet, og der vokste en vidunderlig blomst opp, i blomsten lå ei lita jente ikke større enn en tomme.
Fra starten av eventyret har jeg sakset:
Et nydelig, lakkert valnøttskall fikk hun til vugge, blå fiolblader var madrasser, og til dyne fikk hun et rosenblad. Der sov hun om natten, men om dagen lekte hun på bordet, hvor konen hadde satt en tallerken som hun hadde lagt en hel krans med blomster rundt, og stilkene stakk ned i vannet. Her fløt et stort tulipanblad, og på det måtte Tommelise sitte og seile fra den ene siden av tallerkenen til den andre. Hun hadde fått to hvite hestehår å ro med. Det så riktig fint ut. Synge kunne hun også, å, så fint og nydelig, aldri før hadde noen hørt slikt.

Men verden er ikke bestandig et trygt sted å være og det fikk Tommelise erfare.

Den lille Idas blomster handler om nettopp lille Ida som sitter med sin privatlærer og gråter over visne blomster. Studenten legger ut i det vide og brede om hvorfor, fordi de hadde vært på ball natten føre. Senere skal Ida legge seg, men i stedet for å sove samtaler hun med sine leker og blomster, og fortsetter der studenten sluttet. Blomstene var ganske visne neste morgen og skulle begraves.
Den lille Ida er Ida Thiele, datteren til folkeminnesamleren Just Mathias Thiele, en av HCA velgjørere. Studenten i eventyret er nok Andersen selv. Dette eventyret var det første han skrev helt ut fra sin egen fantasi. På denne tiden skulle ikke barnebøker handle om fornøyelser. De var vanligvis formelle, oppbyggelige tekster som la vekt på moral og var ment å oppdra, ikke more unge lesere. Dette kommer også fram i eventyret da Cancelliraaden kommer inn og sier: Er det at bilde barnet saadan noget ind! Det er den dumme phantasien!
Eventyrene har en autentisk historiefortellende stemme med overbevisning og sannhet i språket, som var enkelt uten å være banalt, og som alle kunne forstå. Dette første eventyrheftet var det første betydningsfulle skjønnlitterære verket for barn og en av de tidligste bøker skrevet spesielt for barn, og som fortsatt leses av mange i dag.

Dette var de fire eventyrene i det første Eventyrheftet som kom ut 8. mai 1835. Det neste hefte kom ut et halvt år senere og innholdet tre nye eventyr: Tommelise, Den uartige Dreng og Reisekammeraten. De kommende ukene er det disse eventyrene som står i fokus.
God lesing!

Jeg hadde som mål å presentere et nytt eventyr hver uke og legge ut kommentarer. Det har vært litt for mange andre aktiviteter i det siste slik at jeg ligger litt etter skjemaet.
Denne ukas eventyr var Lille Claus og Store Claus. Jeg kommer tilbake senere til dette eventyret.

HCA utga sitt første eventyrhefte 8. mai 1835. Det innholdt fire eventyr, hvorav tre er blant de mest kjente han har skrevet. Vi tar med de to siste i denne omgangen, nemlig: "Prindsessen paa Ærten" og " Den lille Idas Blomster". Jeg kommer tilbake med mer omtale av alle fire eventyren senere.

Sitter her og koser meg med litt lesing mens det regner ute. I dag er det Prindsessen paa Ærten som står for tur. Selv om uværer her i dag ikke er så ille som i eventyret, er det alikevel en fin ramme om historien. "Men Gud hvor hun saae ud af Regnen og det onde Veir! Vandet løb ned ad hendes Haar og hendes Klæder, og det løb ind ad Næsen paa Skoen og ud ad Hælen, og saa sagde hun, at hun var en virkelig Prindsesse". Og videre heter det neste dag: "Saa ømskindet kunde der Ingen være, uden en virkelig Prindsesse."
Prinsen som ville ut i verden for å søke lykken, men så kom lykken til han i stedet. Lykken er for oss alle kanskje mye nærmere enn vi tror.
Dette er kanskje det korteste eventyret av HCA, bare en side, og er vel ett av de eventyrene som flest kan. Jeg har tidligere skrevet at Fyrtøiet og Lille Claus og Store Claus hører med til de aller første litterære tekster jeg ble kjent med, og at de har betydd mye for meg i alle år. Prindsessen på Ærten derimot har jeg et langt mere distansert forhold til.

Da er neste eventyr i denne serien ( og det fjerde og siste i det første eventyrhefte som kom ut i 1835) Den lille Idas Blomster. Dette er et eventyr som jeg vet lite om, vet faktisk ikke om jeg har lest det.
God lesing!

“Mine stakkels blomster er ganske døde!” sagde den lille Ida. “De var så smukke i aftes, og nu hænger alle bladene visne! Hvorfor gør de det?” spurgte hun studenten, der sad i sofaen; for ham holdt hun så meget af, han kunne de allerdejligste historier og klippede sådanne morsomme billeder: hjerter med små madammer i, der dansede; blomster og store slotte, hvor dørene kunne lukkes op; det var en lystig student! “Hvorfor ser blomsterne så dårlige ud i dag?” spurgte hun igen, og viste ham en hel buket, der var ganske vissen.

“Ja ved du, hvad de fejler!” sagde studenten. “Blomsterne har været på bal i nat, og derfor hænger de med hovedet!”

Dette er starten på eventyret: Den lille Idas Blomster. En kort liten fortelling - sett igang og les!

En av mine første bokopplevelser var en eventyrbok med eventyr av H C Andersen. Jeg husker ennå det første eventyret som var Fyrtøyet med noen fine tegninger. Etter min mening er dette et evntyr slik eventyr skal være: en fortellende stil der det bygges opp til en spenningstopp, og selvsagt med en lykkelig slutt. Litt groteskt må det være og overnaturlige ting - noen litt spesielle hunder. Trives med eventyret fremdeles og leste det høyt for en klasse for kort tid siden ( 9- åringer) som satte pris på det selv om de fleste kjente det godt.

Eventyret ble gitt ut i 1835 i et lite hefte som het Eventyr, fortalte for børn med undertittelen første Hefte. Heftet var på 61 sider og innholdt fire historier/ eventyr der fyrtøyet var det første.
HCA skrev kunsteventyr, det vil si at han diktet evntyrene ( i motsetning til folkeeventyr). Allikevel er fyrtøyet et omskrevet folkeeventyr som farmoren til HCA fortalte til ham som barn , Aanden i lyset som har forbindelse med Aladdin.

Noe særpreget ved eventyret er de tre hundene med spesielle egenskaper og usedvanlige store øyner.
Brylluppet varede i otte Dage, og Hundene sad med til Bords og gjorde store Øine.

Neste eventyr i det første heftet er: Lille Claus og Store Claus.
Ha en god lesing!

Lille Claus og Store Claus er et av de eventyrene jeg husker best fra min barndom og er en av fire favoritter fra HCA eventyrverden. Jeg har alltid kost meg med dette eventyret og humret over alle de rare påfunnene med følgende utfall. Tegningen av bonden som åpner kistelokket for å se den onde som ligner misstenkelig på stedets klokker, og sekken med Store Claus som slippes ned i elva med kuene som søker vann. Egentlig er historien veldig grotesk, men det blir bare morsomt ut av det hele, se hvordan Lille Claus klarer å narre Stor Claus hver gang. Her er også historien om husmannen som vinner over storbonden.
Dette eventyret var med i det første eventyrheftet som kom ut 8. mai 1835. HCA hørte eventyret fortalt som barn og som han senere har fortalt på sin måte.

Da skal lille Claus og Sstore Claus leses i kveld :)

Denne historien har jeg alltid likt og syns det er et morsomt eventyr... Senest i går hadde jeg en debatt med min mor om hvorfor den er morsom, for hun har aldri likt det eventyret!

For noen år siden var jeg i et 80 års selskap. Der var det en venninne av vertinnen som leste et eventyr av H.C. Andersen og med tanker om/rundt eventyret. I et lite prosjekt så lånte jeg Symbolikken i H.C. Andersens eventyr av Duve, Arne som jeg leste litt i, men den passet ikke inn i det jeg holdt på med. Prøvde senere å låne boken på biblioteket igjen, men da var den ikke til utlån. Når jeg nå har fått tak den på et antikvariat så er jeg utrolig glad. Slike bøker er veldig fint å ha sammen med eventyrene. Da får man flere nivåer å lese eventyrene på. Om litt så er det 170 år siden de ble skrevet og utgitt og de er like anvendelige nå som den gang. Arne Duve har også utgitt Symbolikken i Henrik Ibsens skuespill som jeg også har i min samling.

Takk for tipset om de to bøkerne, de er helt klart bøker som jeg ønsker meg.

Ja jeg er så glad at jeg endelig har fått tak i bøkene. De er på vei. En ting er å lese eventyrene en annen er å analysere dem. Det er nå engang slik at det er teksten i bøkene som setter igang tankevirksomheten. Man trenger jo ikke være enig i det skrevne ordet, men det er en start.

Enig med deg :) Ser meg nå rundt på antikvariatene for å finne disse bøkerne.

Har du funnet noen?

Jeg søkte nå på antikvarnett og fikk opp begge bøkerne. Har bestilt begge nå. Tusen takk for tipset.

Kjempefint. Arne Duve var psykoanalytiker av yrke og hans kone var barnepsykolog. :)

Nei :)

Jeg blir med :) Jeg elsker eventyr og det gjør ungene også. Jeg skal lese"Fyrtøiet " til gutta i kveld.

Jeg hadde fyrtøyet som prosjekt i barnehagen. Farging, dramatikk og lek. Selv had jeg framført den i fortellerkunst på scene. Fantastisk. :D

Helt klart med! Jeg og barna er inne i en eventyrperiode, og de er spennende for meg og, men på en helt annen måte enn det er for barna. Da får jeg ta "Fyrtøyet" i morgen kveld jeg og da. :)

Jeg har HC Andersens serie som ble utgitt på 1990-tallet utgitt av Den norske bokklubben (har også 5 bind serie på dansk). Har nettopp supplert (venter på pakken) med Symbolikken i HC Andersens eventyr & HC Andersens hemmelighet av Arne Duve (1909–1981). Disse bøkene har jeg vært på jakt etter en tid.