Jeg synes tvert imot at uttrykkene er friske og originale. Tre av dem er jo helt konkrete beskrivelser. En "bygning med skarpe kanter" forteller meg litt mer enn at det bare er en "firkanta" bygning. "Champagnesløret forfjamselse" kunne selvsagt ha vært formulert annerledes, men hvorfor det? "Fiolduftende sigaretter" er heller ingen språkblomst: I tidligere tider var det helt vanlig med parfymerte sigaretter. (I dag finnes det vel bare mentolduftende sigaretter på våre kanter).
De to gjenstående synes jeg er gode bilder: "Flammende vinduer" har jeg ofte sett når sola speiler seg i dem rett før den går ned, og at "solen var en sølvmynt" forteller meg noe om dagslyset.
I det hele tatt synes jeg Orringer har klart å styre unna klisjeer og skape sitt eget språk.
Viser 2 svar.
Jeg er bare nødt til å si meg enig i analysen din, jordnær og enkel - nettopp av samme grunn som deg liker jeg slike uttrykk, de forteller litt mer enn enkelte andre får til med få ord. Leste engang at en forfatter med total tastaturdiaré hadde visstnok fått et godt råd - et han ikke fulgte selv: "Ommit all unnecessary." Festet meg ved setningen og har glemt hvem som snakket med hvem, for jeg syns det er en eleganse i å beskrive eksakt hva som er til stede med rent poetiske kvaliteter.
"....in the vestibule a cluster of girls in close-fitting silk dresses stood drinking champagne and smoking violet-scented cigarettes."
Vel, vel - ingen språkblomst, men like reelt som lukten av sigar. :)
Sist sett
