Bokelskere.no

Nå har jeg lest fjerde stykke, og jeg synes det var en uventet slutt på et stort drama. Jeg likte fremdriften veldig godt, men synes nok første og andre stykke var aller mest beskrivende for vår skrøpelige venn. Jeg synes mystikken rundt hovedpersonen blir utålelig, jeg vil så gjerne vite hvorfra han kommer, hvorfor han har havnet slik i elendigheten, og ikke minst hvordan han kom ut av problemene. Jeg synes Knut Hamsun har et nydelig språk og gleder meg til å lese flere bøker av forfatteren. Takk til Kjell K for initiativet til nærlesing, og til alle som har deltatt med innlegg. Jeg har lest alle kommentarene og synes jeg har fått bedre innsikt i romanen enn jeg ville klart på egen hånd.

Enig med deg om at jeg har fått flere innsynsvinkler på romanen enn jeg ville klart på egen hånd ved å lese andres kommentarer. Her er mine refleksjoner over fjerde stykke.

Jeg personen er blitt mere avhengig av andre personer enn før. Det er blitt vinter og han trenger losji. Samtidig er han blitt mere passiv ovenfor andre, og har ikke lenger den samme energien som før. Han lar seg skjelle ut av losjivertinnen og hånes av tjeneste piken hennes. Sosialt er han nå sunket så dypt at han nå bor i stuen sammen med vertsfolket. Menneskene her er ikke spesielt snille og han tør ikke si noe, da han er redd for å bli kastet ut av huset. eksempel på dette er barnas "plaging " av husets bestefar ( Oldingen ). Eller da vertinnen "koser" seg med en av gjestene, mens mannen hennes ser det hele gjennom nøkkelhullet. Mannen ler enda til av det hele og synes det er morsomt at Oldingen må se på det hele.

Jeg personen er svakere rent fysisk og kjenner det mere på kroppen. Eksempler på dette er : Håret begynner å falle av, han er så sen i bevegelsene at han ble overkjørt av brøvognen og dermed skadet foten. Det er også gått betydelig nedover med ham siden vi bele kjent med ham i første stykke.Se bare på klesstilen : Skoene er dårlige, klærene henger i lasser og han mangler både vest og knapper i frakken. Psykisk går det også svært inn på ham at han må ta imot mat fra vertsfolket uten å kunne gjøre opp for seg.

Men ambisjonene om å skrive er fortsatt på topp og han håper at hans siste anstrengelser skal føre ham til suksess. Det at han er så underkuet i sin bo situasjon og deres oppførsel mot ham, gjør at han vil skrive noe et midelalder drama som gjør opprør mot både mennesker og Gud.

I tillegg har vi jeg personens forhold til Ylajali. Det at han har bestemt seg for å overse henne siden hun har gått ut med Hertugen. Han føler seg nok like maktesløs som den lamme oldingen i forholdet til henne. Og da hun sender ham ti kroner, får hun ham nok kanskje til å tenke på hvordan husverten reagerte på konens utroskap.

Den hyggelige, men uventede slutten gjorde noe med mitt forhold til boken. Det at han nå klarte å få seg jobb på en båt til England, der han får alle måltidene om bord - får meg til å tenke på hvor raskt ting kan endre seg.