Bokelskere.no

Vanligvis er det for meg nettopp disse mer eller mindre abstrakte metaforene som er tegn nummer én på at forfatteren har noe ekstra jeg søker etter, en eller annen evne til å tenke rundt hjørner og deretter formidler hvordan... Men jeg syns disse er temmelig tatt ut av sammenhengen! Syns slike måter å si ting på KAN (men ikke alle lykkes) fargebetone handlinger og observasjoner bedre enn de rede ord ganske ofte og fungerer som patina på hvordan jeg husker fortellingen etterpå. Har ikke begynt på denne boka ennå, men jeg har visse forventninger, så klart! Ok, da, jeg er rett ut sagt optimist, jeg... Har ikke tenkt at dette skal hindre meg i lese boka, for jeg kunne jo bli påvirket til å bli forutinntatt!!

Det er årevis sidan eg studerte norsk, men denne diskusjonen har medført litt artig repetisjon av litterære begrep. (Også i dag hadde vi ein liten, trivelig diskusjon på jobben) Sitata er tekne ut av samanhengen, men dei fleste står i inneliinga til kap 3(s 35) - og dei mange litt uvanlege koplingane gjorde at eg opplevde dei som noko litt oppkonstruerte metaforar....

Det vart nemnt lenger ned her om korleis ein kan betegne slike uttrykk. Det er kanskje litt sært med språkbruksanalyse ( sit med fagbok i emnet oppslått) , men trur at synestesi kan brukast om minst eit av uttrykka?? Korriger meg gjerne!

Eg er no eit godt stykke inne i boka - har ikkje "hengt meg opp i " fleire uttrykk - ei lesverdig historie!

Synestesi er en kobling mellom to eller flere sanser, som for eksempel at jeg kan si til min mor at sausen hennes smaker blankt og mener at den ikke har nok krydder... Hun forstår utmerket godt hva jeg mener...

Bygning med skarpe kanter er kun en adjektivisk beskrivelse, det samme med de fiolduftende sigarettene, som Marit Håverstad her påpeker, var de vanlige før. Flammende vinduer og solen var en sølvmynt er rene metaforer, mens champagnesløret forfjamselse kan vel tolkes som synestetisk - eller rent faktisk, at karakteren var beruset på champagne og forfjamselsen var en slik art som h*n bare blir når vedkommende er beruset... Det forteller kanskje at champagnen har fått skylden for forfjamselsen, uten at jeg vet det, siden jeg ikke har lest boka... Men jeg skal, den ligger i ventebunken, og da skal jeg nok være spesielt oppmerksom på de språklige virkemidlene...

Jeg har lyst til å lese den etter hvert jeg også, så godt å høre at du finner histiorien lesverdig.