Jeg har via mitt arbeid i helsesektoren erfart at enkelte personer aldri får nok av nærhet. Derfor er det i alt relasjonsarbeid viktig å sette grenser, slik at man ikke blir "spist opp" av klienten.
F eks kan det, som du sier, være lurt å gjøre avtaler på forhånd.
Viser 3 svar.
For mange som har opplevd svik fra barnsben av, og videre gjennom livet, kan det å stole på andre være veldig vanskelig, og da distanserer en seg gjerne, i stedet for å ta imot en utstrakt hånd, selv om det er det en aller helst vil. Det har jeg hørt fra flere. Det er heller ikke alle som klarer å sette grenser.
Dette har jeg nettopp lest en del om i en bok om relasjonstraumer. Personer som fra tidlig barndom har opplevd gjentatte krenkelser fra andre i nær familie ( f-eks incest) , vil naturlig nok ha vanskelig for å stole på at en utstrakt hånd fra en terapeut virkelig vil være til hjelp/ er til å stole på. En slik skepsis fra klientens side setter store krav til terapeutens evne til å langsomt kunne bygge opp tillit hos klienten. En dyktig terapeut kan fort oppnå status som den viktigste personen i klientens liv.
Ja, det er helt sant. Den som har opplevd svik, som du sier, må nok jobbe hele livet med seg selv, med å "lære seg" å stole på andre. Da blir det en seier å kunne fortelle ting, når en vet at det ikke kommer videre.
Sist sett
