(Det er ikke bare i badekaret det hender saker og ting på disse trakter. Jeg holder nå på med å nedskrive det som hendte her da den første misjonæren ble sendt hit. Jeg tar gjerne imot innspill om hva jeg skal kalle skriftet).
Jeg må ennå en gang tenke på den stakkars Emmanul Spaanbukt som ble tatt av dage, kokt og spist her i Glefsvika i gamle dager. Han kom her som den første misjonær i 1888; han fikk losji hos handelmannen, men ble etter bare et par-tre dager overfalt mens han satt på utedoen. Deretter ble han slept bak noen skur og kokt i ei stor gryte mens glefsvikingene satt rundt om og ventet og slikket seg om munnen. I dag er alt annerledes, og vi har fått en ny innvandrer nå i nyere tid. Herr. S. Ellmore, som denne nye heter, er neger (unnskyld), men er en dannet og sharmerende herre fra Amerika med mobiltelefon.
Vidèo Jensen
Viser 10 svar.
Hei Vidèo Jensen. Hvordan går det med teksten din, hadde vært arti å hørt om du har fått mer kjøtt på beina (unnskyld ordspillet)
Det er bare fantasien som setter grenser. Drodle i vei videre du.
Jeg kan forstå et du er skeptisk til denne beretningen. Men det var ikke siste gang det ble kokt menneskekjøtt her i landet:
En dag i juni 1942 står denne alarmerende melding på toppen av førstesiden i "Finnmark Folkeblad".
Det fortelles om hvordan de to norske partisanene Oscar Karila og Arne Eriksen fra Kiberg er blitt partert og spist av to russiske marinefolk som var satt i land på Opnan på Magerøy sammen med dem." Kjøttet ble funnet i ei gryte i ei hytte på Opnan i Finnmark. (Min bemerkning).
Alt ovenfor er hentet fra Kjell Fjørtofts bok Spionfamilien, s. 46
Vidèo Jensen
Oppsiktsvekkende gammelt brev funnet om hendelsene i gamle dager
Brevet be funnet i går i restene av det tilbygg som ble revet og der omtrent bare kjellermuren står igjen. Noen unger lekte der og fant en gammel dragkiste som var delvis flatklemt og ødelagt, men som altså inneholdt noen gamle bøker og altså dette brevet. Slik heter det i brevet som er datert 4. mai 1888:
"Jeg kjender at jeg maa nedskrive dette fordi jeg ikke magter at holde det skjult lenger. Nogen af os dræbte misjonær Spaanebugt, og derefter skaffet nogen til veje en stor gryde som manden blev kogt i. Da hannem var kogt satte vi oss rundt om med vaare knive og redskaber, og de mest fremmelige tog til sig store stykker og aat med stort velbehag," heter det i brevet. Om brevskriverens egne reaksjoner heter det videre: "Personligen havde jeg store problemer med at faa i mig noget naar jeg tenkte paa hvor kjøttet kom fra, men jeg var ræd at jeg skulde faa med de andre at gjøre dersom jeg ikke vilde ete af det kogte kjøttet, saa derfor maatte jeg bekvemme mig at delta i dette maaltid..." Sitat slutt. Brevet er undertegnet: Johannes Myra.
Vidèo Jensen
P.S.: Man kan godt forestille seg at enkelte ikke deltok i dette kalaset med tenner som løp i vann, akkurat, men at de ikke våget noe annet - "jeg var ræd at jeg skulde faa med de andre at gjöre dersom jeg ikke vilde æte af kjøttet."
D.s.
Plagiat. Dette har allerede Harald Jens Johansen skrevet om.
Jeg tror det er motsatt....
Eksempel på tekster som blir til når man ikke har noe bedre å finne på...
Forslag: "Et særdeles kort skrift om kannibalisme, uten forklaring på hvorfor Glefsvikingen ikke spiser hverandre" Med undertittel: "Om tittelen ender opp med å bli lengre enn det særdeles korte skriftet skyldes det en eksepsjonell presisjon." Med under undertittel: "...- i selve skriftet om kannnibalisme."
Deres forslag til tittel: Et særdeles kort skrift om kannibalisme, uten forklaring på hvorfor glefsvikingene ikke spiser hverandre
Et bra forslag, vil jeg si. Men det bør vel redegjøres om hvorfor ikke folket her spiser hverandre lenger?
Vidèo Jensen