Bokelskere.no

Hva er det med meg og slik mentalterapeutisk chick litt? Denne boka inspirer, selv om den er bygget opp om en klisjeaktig struktur - det er vel slik livet er?

tror jeg har begått en stor synd og lest denne på norsk... og det var overhodet ikke noen "gobok", tvertom... kjedelig og uinspirerende. Men mulig det flyter bedre på engelsk :)

Leser denne nå, og må si jeg liker den, til tross for klisjeene. Det er en koselig bok, og jeg leser alt jeg kommer over som omhandler Italia for øyeblikket. Helt ok underholdningsbok. Jeg begynte å lese den på norsk, men språket var helt grusomt - bærer preg av altfor direkte oversettelse. Flyten og språket er mye bedre på engelsk.

Jeg hang med da hun var i Roma, men da hun ko til India og snakket om yoga og meditasjon datt jeg fullsendig av. Kanskje det holder og se filmen for meg?

Jeg leste denne boka på norsk først, og var så irritert over språket atjeg holdt på å...Vel, jeg var samtidig så fascinert av innholdet at jeg kjøpte den på engelsk. Og synes den er helt topp! Det er noe med selvinnsikt/selvironi og at det går an å lage seg selv om til et slik prosjekt for foandring. og lykkes!

Kanskje er det en forskjell å lese den på norsk eller originalspråket, men jeg tror forskjellen på opplevelse ligger mer i om boka treffer deg i en periode der det passer/utfordrer/gir deg noe du kan ta med deg videre - eller i en periode der den kun virker platt med preg av oppgulp?

For meg var den boka ikke annet enn grei nok. Jeg forstår at hun ønsket oppbrudd osv, men jeg ble lei av boka. Jeg pleier ikke å ha noe i mot klisjeer, men ja, jeg ble lei.

Dette er en bok det er nesten flaut å like. Og det synes jeg er skikkelig teit, så jeg øver meg på å si at jeg liker den. For jeg gjør det - jeg ble skikkelig hekta. Så er det sagt. :o)

Selve ideen fascinerte, men jeg må innrømme at boken engasjerte meg ikke så mye ellers.Har prøvd å finne noe positivt å si om den

Her og! Opp med hodet :-)

Jeg har det også slik. La oss gå med hevet hode resten av dagen:)

Ja! Det gjør vi!

Er enig med deg der ja. Jeg stoppet halvveis, for den fenget ikke.

Jeg stoppet også halvveis. Syntes ikke noe om boka den boka

Godt å høre at det ikka bare var meg som datt av :)

Det samme for meg. Klarte ikke å komme skikkelig "inn" i boka og stemningen. Tror det kanskje det var feil tidspunkt å lese boka nå. Tror jeg skal prøve den igjen nærmere ferien ;)

Jeg leste den som første bok i 2009 og elsket den. Drømmer fremdeles om noen måneder i Roma...

Uff, nå blir jeg usikker på om jeg skal lese den selv. Jeg fikk den nettopp som hovedbok i en bokklubb jeg er medlem i, og har ennå ikke bestemt meg for om jeg skal sende den i retur eller ikke. Det var jo veldig blandede tilbakemeldinger her... :)

Jeg synes du skal prøve. Jeg tror du fort finner ut om den fenger deg. Personlig synes jeg boken minner litt om "Munken som solgte sin ferrari" av Robin S. Sharma. Personlig utvikling, søken etter din skjebne, gjør noe med livet, påvirk ditt eget liv osv. Noen ganger er vi klar for den slags - andre ganger ikke.

Jeg fikk boken anbefalt av to personer, som begge hadde vært igjennom traumatiske ting. For dem var boken til stor hjelp, da den uten moralisering får frem poenget om selv-hjelp. Men selvsagt har boken mye å si til oss uten traumer også, hvis vi bare er innstilt på å lytte. Men det er vi jo ikke alltid.

Så jeg ville prøvd hvis jeg var deg. Jeg likte den, og likte påminnelsen om å være tilstede i mitt eget liv. Hvis den ikke fenger så legger du den bare til side til en dag solen ikke skinner :-)

Takk for tilbakemeldingen og rådet helt nederst, da får jeg prøve og se hva jeg synes. Det ble nemlig så jeg beholdt boka; tenkte jeg skulle gi den en sjanse. :)

Jeg lå på sykehuset, alvorlig syk for første gang i mitt liv, og leste denne boka. Først ble jeg fascinert og imponert og tenket "gud, jeg skulle ønske jeg også våget et sånt oppbrudd". Deretter klarsynt eitrende forbannet over dette lusuriøst fornærmede og grenseløst selvopptatte kvinnemennesket som farter rundt i verden og shopper livsanskuelser mens hun devaluerer alle som ikke digger henne. Æsj.

Enig! Eller, jeg avbrøt boken så jeg er ikke helt på det rene. Uansett synes jeg den virket utrolig dårlig, det eneste hun skrev om var måltider og scooterturer i Roma...

Hei, nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvem devaluerer hun?

Synes boken er oppskrytt og holdt på å avbryte, men endte med å lese hele boken. Dog ingen bok som har satt varige spor i meg. Husker knapt annet enn at jeg syntes den var småkjedelig fra start til slutt.

Jeg tror nok det hjalp at Oprah hauset den opp i programmet sitt.

Boken var helt grei, den ble litt tung i den miderste delen, men syntes den tok seg litt opp mot slutten. Ingen bok som jeg vil legge meg på minne eller anbefale til folk som ei "må lese"...

Jeg sitter vel igjen med 3 inntrykk og ønsker ved veis ende:
1. Jeg ble fryktelig sulten av all matpraten, spesielt i Italia-delen.
2. Jeg fikk lyst til å lære italiensk.
3. Jeg vil selv ut og reise, både til Italia, India og Indonesia. Men med helt andre ønsker og mål enn forfatteren.

Litt interessant og litt artig, men mest langdryg egentlig. Som du skriver er jeg enig i at midtdelen var tyngst men at det tok seg opp igjen i den siste delen, og at det ikke er en bok som jeg kommer til å pushe på folk rundt meg.

Har litt lyst til å lese den boka, men er redd den kanskje er litt for mye chick lit? Også vet jeg at det er Julia Roberts som spiller i filmen, og jeg vet ikke om jeg holder ut å lese en bok og forestille meg hovedpersonen som henne for jeg er ingen fan av Roberts.

Den er ikke en typisk "chick-lit" i den forstand. Ja, det handler om en kvinnelig hovedperson, men det er ikke like mange klisjeer som du finner i en real "chick-lit" roman...

Det er sikkert ikke typisk chick lit, men når man leser hva boka handler om, fikk jeg litt chick-lit vibrasjoner. Også tittlen på boka ble litt typisk chick-lit, men helt mulig at jeg tar feil. Man vet jo aldri for sikkert:)

Hehe. Jeg har ikke tenkt å se filmen med det aller første, det er jeg i alle fall sikker på. Boka traff ikke meg rett i hjertet dessverre, selv om noe av visdommen må kunne kalles tidløs aldersmessig sett. Man kan da kjenne seg igjen i noe selv om man ikke er på forfatterens alder og nettopp har gått igjennom en skilsmisse og er deprimert. Jeg ser at den kan være inspirerende for mange, og den var som nevnt artig innimellom. Og småkoselig, Men å lese om en fraskilt kvinne i 30-årene sin reise for å finne seg selv, stable livet på beina og "våkne opp" åndelig via meditasjon og bønn + + var ikke innertier denne gangen.

"Men å lese om en fraskilt kvinne i 30-årene sin reise for å finne seg selv, stable livet på beina og "våkne opp" åndelig via meditasjon og bønn + + var ikke innertier denne gangen."

Hehe, du sier noe der. Ikke akkurat fristende lesestoff, men har hørt så mange delte meninger om boka og da blir jeg litt nysgjerrig på boka. Er alltid nysgjerrig på om hvilken side jeg kommer på når jeg leser elsk/hat bok (hvis du skjønner hva jeg mener). Kommer muligens til å lese boka en gang. Men filmen kommer jeg antagelivgis til å styre unna. Syns fleste av filmene som Roberts er med i er en smule oppskrytt:)

Har du forresten sett reklamen om han Tom (husker ikke etternavn) som er programleder for 71 grader nord når han ligger i teltet? Han leser denne boka i reklamen. Litt småkomisk:) For det virker ikke som det er hans typiske bok, som også muligens er meningen.

Hehe,ja, var derfor jeg endte opp med å kjøpe den jeg også. Den var hovedbok i en av bokklubbene jeg er med i for 2 år siden, og jeg så her inne at meningene var veldig delte. Ble usikker på om jeg ville kjøpe den, men tok sjansen. Som du sier så er det litt artig å finne ut hvilken "leir" man havner i.;)
Skal heller se etter en litt annen type bøker neste gang om jeg vil lese mer om reising og andre kulturer, for det synes jeg er interessant. Og vil gjerne ut og se meg rundt i verden selv når økonomien en gang tillater det.

Nei, den har jeg ikke sett. Høres ut som en litt ironisk vri ja, hehe!

Jeg også syns det er spennende å lese litteratur som reiser og prøver seg på forskjellige kulturer (jeg tror du ville ha likt Shantaram!). Om han som flykter fra et fengsel i Australia og ender opp i India. I hvert fall i flere år. Veldig inspirerende lesing.

Og jeg kunne ha tenkt meg å lese flere lignende bøker, men er redd for at slike bøker blir litt damete, bortsett fra Shantaram. Den er stikk motsatt:)

Jeg har lyst til å lese bøker om folk som reiser uten at tonen blir for damete og sytende, hvis du skjønner hva jeg mener. Det var vel derfor jeg likte Shantaram godt. Først og fremst at det var skrevet av en mann og stoffet var veldig røft, men også litt soft uten at det ble for pløsete. (Vanskelig å beskrive:)

Jepp, skjønner hva du mener.
Hvis jeg ikke husker helt feil så har jeg den boka stående i bokhyllene mine selv. Den rykker et par hakk lenger fram i lesekøen nå... ;) Har hørt mye bra om den før også.