Bygda var alt sunket inn i ei lysblå skumring, og da klokka på Lindegård ringte arbeidsfolka heim til kvelds, bølget det som en solfallsang bort over fjord og fjell. Husmennene ute på de vide, gule kornåkrene retta på ryggen, tok matspannet i den ene handa og sigden i den andre, og mens de flokkevis søkte utover mot heimene sine, ble ansiktene deres raue fra de brennende skylag som steig over snøfjella bak fjorden i vest.
Den siste viking av Johan Bojer.
Viser 3 svar.
Ååå-denne fikk jeg virkelig lyst til å lese igen! Må være minst 20-30 år siden sist jeg leste den! Takk for påminnelsen!
Ja, den er vel verdt en gjenlesing! Johan Bojer skriver som få andre.
Helt enig! Ei herlig bok!