Bokelskere.no

Ja, det er Knausgård! Kommer vel ikke fram i overskriften, men sitatet er fra Min Kamp 6.

Passasjen jeg siterer omhandler antisemittismen og Hitler, og jeg syns Knausgård skriver veldig sterkt og med en filosofisk vinkling som gir meg gåsehud.

Om du er interessert skriver han innledningsvis:
Gasskamre var ikke en tysk oppfinnelse, det var amerikanerne som kom på at det gikk an å henrette mennesker ved å sette dem i et kammer som ble fylt med gass, det gjorde de første gang i 1919. Den paranoide antisemittismen vare heller ikke et tysk fenomen; verdens mest kjente glødende antisemitt i 1925 vare ikke Adolf Hitler, men Henry Ford. Og rasebiologien var ikke noe skittent, lavt og uverdig som forgikk i samfunnets utkant eller bunn, det vare tvert imot vitenskapens state of the art, omtrent som våre dagers genbiologi, innhyllet av lys og framtidshåp. De anstendige menneskene tok avstand fra alt dette, men de var ikke mange, og det er det verdt å tenke over, for hvem vil vi være den dagen når anstendighet blir satt på prøve? (Start sitert tekst):Vil vi våge å si imot det alle mener, det våre venner, naboer, og kolleger mener, og insistere på at der er uanstendige, mens vi er anstendige? Stor er vi-ets kraft, nesten uavslitelige dets bånd, og alt vi egentlig kan gjøre, er å håpe at vårt vi er et godt vi. For kommer det onde, kommer det ikke i formen av "de", som noe fremmed vi lett kan avvise, det vil komme i formen av "vi". Det vil komme som det rette.

Får meg til å tenke på det berømte diktet av en tysk dikter/biskop, som slutter med noe sånt som "og da de kom for å hente meg, var det ingen igjen som kunne protestere". Har ikke kommet så langt i Knausgårds bøker enda, venter på at en lengre periode av alenetid skal dukke opp.

Hei Karen, jeg diskuterte boken "Ny vind over Norge" med svigerfaren min igår. Diktet du referer til er å finne i boken. Fikk følgende utdrag tilsendt idag:

Boken Ny vind over Norge av red. Hanne Nabintu Herland omfatter 16 artikler om frihet og ansvar. Hege Storhaug er en av forfatterne og på side 226 står følgende:

Men du verden hva det kan koste å velge konsensus og, enn så lenge, sosial anerkjennelse i maktens rekker. For som den tyske teologen og presten Martin Niemöller skal ha formulert det i diktet "Likegyldighet" etter et besøk i konsentrasjonsleiren Dachau i 1946, der han selv satt som fange under krigen:

Da nazistene hentet kommunistene,
tidde jeg;
Jeg var jo ikke kommunist.
Da de sperret sosialdemokratene inne,
tidde jeg;
Jeg var jo ikke sosialdemokrat.
Da de hentet de fagorganiserte,
protestere jeg ikke:
Jeg var jo ikke fagorganisert.
Da de hentet jødene,
protesterte jeg ikke:
Jeg var jo ikke jøde.
Da de hentet meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.

PS! Håper du har kommet videre i Knausgårds bøker. Ha en god lesehøst:)

Takk skal du ha for dette fine diktet av biskopen. Har ikke kommet lenger i bøkene, men leste en meget interessant og sympatisk artikkel i Samtiden av Knausgård. Den handlet om redaktørrollen, og jeg har hatt stor glede av for eksempel den kontante reaksjonen fra en poet som hadde fått diktet sitt i retur med kommentarer fra redaktør Knausgård (den gang ung og ukjent); "Hvem er du?" Knausgård skriver veldig klokt om veiledning og relasjoner her. Bøkene skal bli lest en gang. Lover.