Hvem er denne mannen som sulter så fælt, og hva har han drevet med før det begynte å gå nedover med han. På side 103 står det:
Jeg kjente stedet, jeg hadde været der ofte, kjøpt litt noter i gamle dager. Han har tydelig også vært glad i og eid bøker, men de er solgt til "onkel" og auksjonert bort.
På den tiden var det vel ikke så uvanlig at det kunne være dårlig stilt med øknomien til en del mennesker og at mange sultet.
Siden boka er skrevet i jeg-form har kanskje Hamsun selv følt på kroppen sult og fattigdom, og derfor brukt sine og andres erfaringer når han skrev boka.

Jeg-personen vil ikke røpe sitt egenlige navn til noen, til nå har han brukt navnene Vedel-Jarlsberg, Anders Tangen, von Tangen og statsråd Tangen.
Er det fordi han er skamfull over sin situasjon at han bløffer, det kan nok kanskje tyde på det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 1 svar.

I følge mi litteraturhistorie (Beyer) så opplevde Hamsun sjølv det å gå svolten: "Men han ble avvist av forlaget, sultet seg gjennom en vinter i Kristiania,..." - og å svelte seg gjennom ein vinter i hovudstaden opplevde han ikkje berre ein , men to gonger, den siste i 1886.

Eg opplever at han er skamfull, og at han nesten for einkvar pris vil halde på verdigheita.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamieBente NogvaNicolai Alexander StyvemarvikkiskntschjrldStig TBeathe SolbergDemeterIna Elisabeth Bøgh VigrePiippokattaKirsten LundJulie StensethMarenGitte FurusethBerit RSolveigTorill RevheimTine SundalTore HalsaAnniken RøilSt. YngheadAnn ChristinTherese HolmBjørg Marit TinholtSolKarina HillestadAnneWangIngvild SRandiAJakob SæthreKarin BergEirin EftevandmarithcEster SIreneleserHedvigGro-Anita RoenHelge-Mikal HartvedtMarianne  SkageVibeke