Denne boken røsket sterkt meg. Den er motbydelig og vond, men også så vakker, alt på samme tid. Rørende og frastøtende på samme tid. Jeg synes den på mange måter er "verre" enn Fiolinane, men på en helt annen måte. Det borer dypt i menneskets mørke. Det er vanskelig å anbefale en slik bok, men jeg kommer ikke til å glemme den leseopplevelsen den gav meg med det første.