Bokelskere.no

Denne MÅ dere lese !

Tja. Jeg ble ikke overbegeistret - den var liksom så forferdelig amerikansk! Selve historien var vel egentlig nokså tynn? Det jeg likte ved den, var temaet: Eldre mennesker som forelsker seg. Det burde være en selvfølge at slike følelser ikke blir borte når man fyller seksti, men her er det nok fortsatt mange fordommer.

Det jeg ikke syntes var særlig troverdig, var alle betroelsene til alle venninnene. Mulig det er jeg som er fordomsfull nå, men for det første synes jeg Hermione har et utrolig bredt nettverk av "venninner" og et utrolig heseblesende sosialt liv. Og at hun øser følelsene sine ut over den ene venninnen etter den andre, får jeg ikke til å stemme.

Hm, hva betyr "forferdelig amerikansk"?

Uffda. Ikke helt gjennomtenkt karakteristikk, er jeg redd. Men hele tida mens jeg leste, hadde jeg en sterk fornemmelse av dette ikke kunne ha vært skrevet i noe annet land enn USA. Eller kanskje jeg skulle kalt det "New Yorksk"?

Alle de vesentlige personene er oppegående damer (med akademiske eller kreative yrker, de fleste med mange ekteskap bak seg), lunsj- og middagsavtale-faktoren er overveldende, man får nitide klesbeskrivelser, man har leilighet ved Central Park og "et deilig uforstyrret sommersted" på Long Island. Tennessee betraktes som en avkrok, og alle venninner er hverandres terapeuter. Er det rart at stakkars George ikke passer inn?

Man kan naturligvis velge å tro at Ms. French er ironisk, men jeg tror ikke det. Det KAN være nok et utslag av mine gamle fordommer, som jeg prøver å kvitte meg med, men sånn er det nå med den saken.

Har du lest boka?

Det er nok bare meg som er litt lei av beskrivelser som "typisk amerikansk, forferdelig amerikansk" osv. Etter noen opphold på det amerikanske kontinentet har jeg ennå tilgode å finne det typiske amerikanske, utenom en gedigen T-bone steak, Halloween, Thanks-giving Day og det store mangfoldet.
Angående boken, så har jeg ikke lest den, to kvinner (amerikanske) fortalte meg at boken var en lettvekter, tittelen var ironisk ment, hovedpersonen tilbringer ikke sommeren med George, men med sine venninner, og at innholdet ellers haddde en ironisk snert.

Og Marit - Tennessee er da virkelig en avkrok! :)

Jaja. Aldri har jeg vært i Tennessee, har knapt nok vært i USA, men jeg bor nå her i denne avkroken i Telemark og liker ikke å generalisere, så "typisk amerikansk" ville jeg aldri tatt i min munn. Eller penn. Tastatur.

Så det var tittelen som var ironisk ment? Hmm - jeg syntes egentlig den var ganske treffende: Her gjennomlever jo dama en hel sommer med sprelske og mindre sprelske fantasier om George!

Nok om det. Marilyn French ga oss mye å tenke på en gang for lenge siden, "men det var DA det, og itte NÅ".

Jeg syns det var en lett forståelig beskrivelse (dog uten å ha lest denne boka).

Takk skal du ha. Som du kanskje skjønner, har jeg ikke tenkt å insistere på at du bør lese den heller.