Bokelskere.no

Det slår meg dessuten at denne personen er ensom; kanskje det er selvvalgt? Han refererer til "bekjente", men ikke til venner, kanskje med unntak av Hans Pauli, eieren av det famøse sengeteppet. Når han blir spurt hvor han kommer fra, vrir han seg unna med utenomsnakk. Har han foreldre? Lengter han hjem?

Det virker som om både fortid og framtid er uinteressant for ham, - muligens blir det slik når hele tilværelsen handler om å skaffe penger til mat. At handlingene hans foregår i nåtid, er jo som det må være, men at tankene hans også utelukkende dreier seg om nåtida, synes jeg er påfallende.

Du har rett i at han virker ensom, men jeg er slett ikke sikker på at det er selvvalgt. I en tidligere diskusjon om Sult tolket en bokelsker det som om sulten ikke bare gjelder mat, men også at hovedpersonen sulter etter kjærlighet, vennskap og fellesskap. Jeg tror han er inne på noe der.

Kanskje ikke selvvalgt, men i høy grad selvforskyldt. Han har i alle fall en underlig måte å nærme seg folk på. I tillegg er det tydelig at han føler seg hevet over en del av sine medmennesker. En lite elskelig person så langt, synes jeg.

Han virker ikke spesielt sympatisk foreløpig, nei.

Det var forresten en ting jeg lurte på mens jeg leste, og det var hva en barberbok er for noe. Han har en barberbok med seks billetter som han vil selge. Jeg har hørt om barberkoster, -skum, -krem, -høvler og -kniver, men denne boken med billettene er et mysterium. Kanskje du eller noen andre her vet hva det er for noe?

Jeg tenkte det måtte være et slags "klippekort" hos barberen. Husværet virket litt primitivt når det gjaldt bekvemmeligheter, og fyren ønsket altså å se "ordentlig" ut. Barbersalonger var det vel plenty av, og de ga kanskje rabatt for faste kunder? (Omtrent som bilvask i dag: Hver sjette vask er gratis ...)

Kan det være noe lignende gavekort eller verdikort? Det var vel ikke uvanlig å gå til en barberer på den tiden?

Det høres ut som en sannsynlig forklaring, ja. Takk!