Bokelskere.no

Vi var innom denne noe "merkelige" forfatter Obstfelder fra Stavanger som var Kiellands samtidige , men som døde så alt for ung.(Ennu uferdig).Likevel har han satt spor. Også hos Kjell G. som var såpass ærbødig at han besøkte Obstfelders grav i København. Jeg ser av et intervju Odd Eidem (ingen ringe forfatter selv) gjør av visekunstneren og poeten Evert Taube i VG i 1963 at Taube utbryter :" Obstfelder var det ,ja. "Han skriver som man gråter!" Og nå ved lesningen av en biografi om Aksel Sandemose merker jeg meg at også han tidlig og bare mer intenst etterhvert ble en tilhenger av Obstfelder. Forøvrig (muligens jeg har sagt dette før (til Preben Motland?) at Martin Nag i en serie om russiske forfattere og deres sammenknytning med rogalandslitterære , uttaler at Sigbjørn Obstfelder i en skisse han skrev bare 20 år gammel:"Kathinka" som handler om en edel skjøge, er en norsk Sonja med henblikk på Dostojevskij's "Forbrytelse og straff."(Kommet ut på norsk tre år tidligere.)I flere sammenhenger kommer Martin Nag inn på likheter mellom Obstfelder og Dostojevskij. Uten at han dermed mener at noe er bevisst/ubevisst plagiat: Obstfelders skildring feks."Over den tomme markveien, storgaten Pilestrædet stråler månen, det var et himmelsk lys.Jeg har aldrig sett en så klar måne i Kristiania." For Martin Nag,s vedkommende (og jeg kan se det jeg med) at denne skildringen av storbylandskapet fører tanken til de poetiske St.petrsburgskildringene i Dostojevskijs "Lyse Nætter" som var utkommet på norsk tidligere samme år (1886). I prosafragmentet "En innbydelse (også 1886) taler Obstfelder om "sjæleromaner", skrevet av " de moderne sykologer", som vil vise oss (...) karakterens fineste farve, fineste skygge, fineste kroge".Nag mener at Obstfelder nok her tenker i første rekke på Dostojevskijs "Forbrytelse og straff" Artikkelserien det henvises til var skrevet for Rogalands Avis og ble utgitt i en bibliofilutgave 1972. Dette "brev" er stilet først og fremst til Preben Motland, Karin Jensen og Kjell G (spesielt med hensyn til hans fremmøte ved dikterens grav, noen år for sent riktignok, men likevel , samt alle bokelskere som har merket seg Sigbjørn Obstfelder samt de som på alvor har fordypet seg i vår store russer, Fjodor M.Dostojevskij. Mens jeg likevel er her, la meg legge til at Martin Nag (som selv jo er rogalending) også har en del glitrende synspunkt på også andre av de store russere og deres klare "tilknytning" (og påvirkning på/av) såvel Kielland som Arne Garborg, og som nevnt her, Sigbjørn Obsfelder. Takk for oppmerksomheten!

Sitter her og funderer på hva denne Kielland heter som skrev barnebøker på 1980-tallet (tror jeg).

Det handler om broremann - kan det hjelpe?

Nei du er rett på! hehe skal man blande kortene så får man gjøre det godt! I alle år har jeg trodd at han var i slekt med Kielland og hadde samme navn. Så feil kan man ta. Er nå på jakt etter lydbøker av Ajax. Hørte "Johanna og broremann på radioen i sin tid". Når tid? Har ikke anelse, tiden går fort.

Tenker du på Ajax (Andreas Jacobsen) og "Johanna og broremann"? Dette er vi på disse kanter vokst opp med:-)

Har alltid trodd at han het Kielland til etternavn. Takk skal du ha. Det var akkurat Johanna og broremann jeg var ute etter. :)

Fra Ajax: Håler i himmelen

• Ka e sjerner for någe? spørt'an Broremann ein kveld då han og 'u Johanna va på vei heim fra ein barnaforening.
  Sjerner? Hu Johanna kjikte opp i den klara vinterloftå. - Sjerner e' håler i himmelen, sa 'u.
  
• Det e englane så har lagt di for te fylla med i ka så fåregår på jorå.
  
• At di tåre. Han Broremann kjikte forskrekka opp på ei store sjerna. - De der e'et ekstra voldigt hål, sa han.
• Ja, sa 'u Johanna beleranes, der e' forskjell på størrelsen. Någen e' små, omtrent så tykkelsen på litlefingeren min, andre e' større, så toøringer elle femøringer. De komme an på kem så lage di, om de e' barnaenglar med små, svage negler, eller om de e' di voksne så har mær kraft i fingrane.
  'An Broremann såg mistenksomt på na. E' detne sant, Johanna! spørt 'an. - Du går kje å skrøne vel?
  
• Eg? skrøne? Hu Johanna blåste. - De e så sant så eg går her på Lagårsveien og fryse i beinå"

Finnes der lydbøker på markedet om Johanna og broremann? Vet at det var opplesning fra bøkene på radioen i sin tid.

Jeg skal kanskje i møte med lydbokforlaget i oktober. Jeg kan høre med dem,selv om det kan hende det er så "lokalt" at de ikke har.

Høres spennende ut! Takk! Når jeg ikke snakker Stavangersk er det bedre med lydbøker. :)

Ja,helt enig med deg!Skal ihvertfalll sjekke opp.

Ja, jeg har nå sjekka litt, men ingen kjenner til at det finnes. Men kanskje kan NrK ha det liggende i arkivet sitt? De gjemmer jo på alt mulig:-)

Ja, ikke sant! Vi kan ikke gi oss med dette før vi har sjekket ut det som er! :-)

Det har jeg ikke hørt noe om, men det kan jo finnes selv om jeg aldri har sett noe til det. Min fortellerfavoritt er vår kjære Sally Nilsson (Rogaland teater), hun har lest Ajax i mange anledninger. Jeg skal prøve å høre litt med venner og kjente om de vet noe mer, men jeg tviler på det.

Etter hva jeg husker (hehe her kan man huske feil også) var det en mann som leste fra bøkene av Ajax. For å få full uttelling må det være lydbøker.

Grunnen til at jeg nevner Sally er at hun er veldig kjent hos oss her i Rogaland og hun ta ofte noen Ajax-opplesninger når hun er innleid til ulike forestillinger, arrangementer osv.

For øvrig en fantastisk skuespiller! Jeg har hatt æren av å opptre "sammen" med henne en gang; hun var konferansier på en lokal konsert jeg var med på her hjemme:-)

Det må være en opplevelse. Selv har jeg vært på teateret i Stavanger flere ganger (flere år siden) hvor Sally har spilt. :)

Når jeg leser hva du skriver, og hvordan, tenker jeg på Martin Nag, lett å assosiere til ham! Har du lest den siste boken hans som kom i 2011? Midt i verden! Mytemøter! Jeg kan tenke meg at du ville hatt glede av den!

Denne boka kjenner jeg heller ikke til, er det et hefte som M. Nag har gitt ut selv? Fra mine år på det kommunale kulturkontoret så kjenner jeg godt til Martin Nag og hans utgivelser:-)

Heftet som er i mitt bibliotek er utgitt av Rogalands Avis som en bibliofilutgave julen 1972. Tittelen på heftet er "Russland og Rogaland i Litteraturen.Den samler 11 artikler som Martin Nag skrev i denne avisen dette året. Boken er kun trykket i 1000 eksemplarer, nummererte. Mitt eksemplar er nr 262. Som informasjon til meg og de 999 andre står det å lese "Denne bok er sendt som en hilsen fra Rogalands Avis. Håper denne informasjon kan være noen til nytte.

Jeg har vært på nettet for å lese en beskrivelse av Nags siste bok. Finner den ikke.

Jeg fikk telefon av han som driver Kveldsbel-eika forlag i fjor, og han sendte den til meg! Martin og Marion har det bra, det lå hilsen fra dem da jeg kom hjem fra ferie nylig. Veldig koselig!

hehe... Jo,ganske poetisk! Morsomt å lese,og jeg sitter her og nikker mens jeg leser! Artig!

Takk Rolf, for det interessante og velformulerte innlegget ditt. Takket være deg har jeg lest mer av både Kielland og Obsfelder, til stor glede, men jeg har mer tilgode.
Sist jeg var på et antikvariat fikk jeg med meg "Farlige hvetebrødsdager" (1946) og "Lev farlig" ( 1949) av Kielland, samt bind 111, samlede skrifter av Obsfelder.

Tidligere hadde jeg en "fant fra hver bygd" av Dostojevskijs bøker, nå har jeg fått tak i Samlede verker.
Men jeg må jo si det er noe eget og sjarmerende med gamle bøker da, de med brune prikker på tykke blader. Så nå sier jeg, ja takk begge deler, enn så lenge for jeg kan ikke være av med de enda, må vente litt :)

Jeg har liksom en teori at den som liker Dostojevskij også liker Hamsun.
De to gigantene traff hverandre i Amerika og det er skrevet at Hamsun ble påvirket av Dostojevskij.
Det er nok mange forfattere som har blitt påvirket av hverandre opp gjennom.

Du har helt rett, det er Axel Kielland, men det er en Kielland i hvertfall.

Hei.Så fint du tok det. Det var ikke for på noen måte å belære deg eller "dukke" deg. Men,du er vel kanskje den her i "klubben" som kjenner til mitt helt spesielle forhold til Alexander Lange Kielland. Når det er sagt , de to bøkene du nevner vil likevel berike ditt bibliotek. Axel Kielland skrev ypperlig og "led" kanskje litt under stadig å bli sammenlignet med sin farfar. Jeg har lest de to bøkene du nevner, og kan bare gjenta: Det er litteratur av ypperste klasse. Men siden Axel Kielland hadde sin 7.30 til 17.00 arbeidsdag som journalist i en av hovedstadsavisene, og kunne ikke leve av sin skriving i bokform, så ble ikke bøkene mange. Dog mener jeg at der er fler. Teaterstykket "Herren og hans tjenere" har jeg sett oppført ved to av landets teatre og også sett Arne Scouens filmatisering med Claes Gill som biskop Helmer. OG: Særlig den som heter "Farlige Hvetebrødsdager" er veldig spennende! Oddmund Holum nevner at den også finnes som hørespill fra Radioteateret. Håper å få tak i den , hvis den ennå finnes som lydbok(?).Lise Fjelstad kjenner vi vel alle. Per Sunderland var et par sesonger innom Rogaland Teater. Jeg så ham, men da i heller mindre roller. Ellers takker jeg deg for din alltid hyppige og glade respons og den "lefsa" som DU kaller den om Stavanger Klubbselskap som du solgte meg skam så billig, er en kjær bok for meg. Ha en fortsatt myk og stille sommeraften og nyt hva du enn leser.

Takk for info Rolf, det er helt supert at du deler dine kunnskaper med oss. Da blir det enda mer interessant å ta fatt på bøkene :) for meg og kanskje for andre som leser denne tråden.
Godt vi har deg som er en A. L. Kielland spesialist også.

Ekspert og ekspert. Har sånn av og til undret meg på hvor navnet Lange kommer inn. Trodde det var som i dag navnet på feks. "hustru", men det kunne ikke stemme.For hun het vitterlig Ramsland. Men, der har du det med spesialist; JEG kunne jo ikke spør! Jeg satt jo med svarene. Og dermed kom jeg over en bok av en provst i Stabek,nær Oslo. Han het Alexander Lange og hadde ikke mindre enn 12 døtre! I en periode virket han som kapellan i Stavanger. Det medførte at den ene av døtrene ble mor til den kommende dikteren. OG kirkebøkene (verre er det ikke) gir svaret. Som nesteldste sønn tilkom det dikteren å bli oppkalt etter morfaren. Og i den tid gjorde man det fullt og helt. Så i feltet for fornavn til den døpte står det vitterlig Alexander Lange!(Og til etternavn Kielland). Med andre ord Alexander Lange er dikterens fornavn! Intet mindre.(Som en digresjon også her: Hans søster , malerinnen "Kitty" ble også oppkalt-fullt og helt!, men da etter sin mormor. Og hennes fornavn er ganske riktig Christine Lange. Men kjære Karin, si meg for sjelefredens skyld: Si at dette visste du ikke! (?)

Alt det du skriver her er nytt for meg, så dette visste jeg ikke.
Det er godt vi kan spørre deg om den staute karen på sokkel i Stavanger som du kan hilse på når du går forbi :)

Det er den dagen han ikke hilser tilbake jeg ikke vet om jeg tackler!

Selv om Radioteateret produserte hørespillet for et førtitall år siden, kom det ut på CD så sent som i 2007, og er greit å få tak i. kan kjøpes på Lydbokforlaget.

Bare hyggelig. Intet er bedre enn at andre har sans for det samme som en selv.

Farlige hvetebrødsdager finnes også som hørespill fra Radioteateret. Dette er også en innspillinga fra gullalderen for et par generasjoner siden, med ekteparet Lise Fjeldstad og Per Sundeland i hovedrollene. Svært hørverdig.

Det er så mange god bøker der ute at jeg vet ikke min arme råd. Valgets kval hver gang jeg skal begynne på en ny bok, hvilken skal jeg velge denne gang?....Et luksusproblem...?

ja, det problemet har vi vel alle. Fordelen med hørespill er at de tar mye kortere tid enn både å lese boka og å høre vanlig lydbok. Samt at det er en såpass annerledes opplevelse at den kan brukes "i tillegg" til de andre variantene, hvis man ønsker det.