Bokelskere.no

Denne boka falt ikke inn i min smak. Jeg skumleste igjennom.

Den falt ikke i min smak heller. Jeg ga den terningkast 3. Språket var bra, men jeg mistenker Hustvedt for å ville litt for mye med denne boken. På 200 sider er hun innom så mange små delhistorier (og også en del filosofiske betraktninger) at jeg hadde store problemer med å følge den røde tråden. Det ble visst en dårlig start på det nye bokåret.

Denne blir omtalt nærmest med andektighet blandt mange lesere, en bok som mange leser flere ganger. Da skjønner ikke jeg hva det er med meg. Ble helt tom i hodet, og sliten av denne boken jeg.Ok , dama er meget klok, altså både forfatteren og hovedpersonen i boka , men det føles som en evig psykose . Noe man ikke kommer ut av med beina på bakken. Hovedpersonen , ble hun hun frisk, eller er hun "noget fortapt.?

Har du noen tanker om hvorfor du ikke likte den? Jeg har blitt så glad i Siri Hustvedt og har akkurat kjøpt denne boken, bare nysgjerrig.

Jeg kan ihvertfall kommentere hvorfor jeg ikke likte den - det ble for mye vissvass og dilldall.

Jeg er helt enig, har lest den i mellomtiden og likte den ikke spesielt godt. Nå håper jeg på at "Det jeg elsket" som jeg har i bokhylla skal rette opp skuffelsen.

Det jeg elsket er veldig mye bedre enn Sommeren uten menn, synes nå jeg. Synes sistnevte var litt kjedelig, men det var overhodet ikke Det jeg elsket. Den kommer jeg til å lese igjen om en del år, tipper jeg.

Godt å høre, krira, jeg har spart på den og gleder meg til å lese den :)

Det kan du (forhåpentligvis). Det jeg elsket og The Blindfold (husker ikke norsk tittel) er det beste hun har skrevet, synes jeg :-)

Det er også en del interessant å finne i The History of My Nerves, men det er en annen type bok (ikke roman) som inkluderer og bearbeider fagstoff som lettest forståes om man har referansepunkter innen hjerneforskning, psykologi og filosofi.

Kanskje jeg også må sette "Det jeg elsket" på "skal lese"-listen min da? Det hadde vært interessant å vite om Siri Hustvedt har mere i seg enn dette.

Det vil den gjøre. Det lover jeg. Ga opp "Sommeren uten menn" ganske så fort, mens jeg leste "Det jeg elsket" i et jafs en ettermiddag i godstolen. Det er sorg og savn nok til et helt orkester, selv om det vel er det jeg tror man kaller et kammerspill. Plutselig satt jeg der og gråt. Nå husker jeg hvor virkelige de er.

Jeg håper du har rett :)

Mia, som er hovedpersonen i boka, sliter med sinnsykdom, og det er for meg bare trist. Boris har forlatt henne etter tretti års ekteskap. Det er også tragiskt. Hun beskriver moren og hennes venninner som alle var syke på en eller annen måte. Det er ikke mange lyspunkter i boka. Jeg blir trist og lei meg når jeg leser så mye negativt. Overraskende slutt.

Jeg ble nysgjerrig og lot Siri Hustvedt snike i lesekøen min, og jeg må medgi at jeg ble ikke over meg av begeistring for denne boken. Jeg synes den var i overkant oppstykket, selv om forfatteren har gjort et poeng ut av akkurat det. Liker ikke når det hopper altfor mye frem og tilbake i tid uten at det er avsnitt.

Historien interesserte meg lite, og jeg opplevde at det var mange partier, referranser, ol. som jeg ikke forsto noe særlig av. Mange av tankene og følelsene til Mia kan jeg imidletid kjenne meg igjen i uten at jeg tror jeg er spesielt gal. Det var det eneste som trakk opp karakteren for min del. Terningkast fire.

Tenker at vi trenger noen mindre gode bøker innimellom, uten de ville vi ikke satt sånn pris på de som faller i smak.

Den overraskende slutten, skjønner jeg ikke helt.

Har hatt tanker om å skaffe meg denne boka, men nå kan jeg visst like godt la det være og heller bruke tiden på andre og bedre bøker! Men det er sant som du sier gretemor at det er litt greit og også lese noen "dårlige" bøker innimellom, så setter en mye mer pris på alle "godbitene"!

Når det gjelder Siri Hustvedt, så ville jeg heller holdt en knapp på Det jeg elsket, den står på mange boklister og har fått gode kritikker her inne. Det jeg elsket har jeg i hylla og gleder meg til. Sommeren uten menn går nok ganske fort i glemmeboka.

Flott at det er noe som heter glemmeboka, også for oss bokelskere!

Ja, det er egentlig et fint ord som kanskje har gått litt i glemmeboka hos folk flest.

Så sant,så sant...He,he