Romanen "Til Lykkeland" handler om ungpikene Gun og Beth, som møtes på lærerskole i Tromsø. Gun er fra en by i Sør-Norge, og Beth er prestedatter fra en Finnmarksby. De to unge pikene er hverandres diametrale motsetninger av både lynne og utseende, men blir raskt venninner. Boken er en romantisk beskrivelse av skolemiljø og hybeltilværelser, men svermerier og forelskelser som omdreiningspunkt. Det er ikke en roman av høy litterær kvalitet, men i retrospekt får lesere på 2000-tallet et interessant innblikk i hverdagsliv og holdninger på 1930-tallet.
Jeg har gjort litt research ved hjelp av nettet, og det ser ut til at forfatteren Herdis Bjørhovde kun ga ut denne boken. Til gjengjeld ble romanen oversatt til svensk, og utkom i nabolandet i 1933 under tittelen "Till Lyckoland". Originalen kom på norsk i 1932. Herdis Bjørhovde var født i Harstad i 1906, som den mellomste av tre døtre av skolebestyrer Nils Bjørhovde og hans kone Inga. Der slutter mine spor... Men jeg skulle gjerne visst om Herdis selv hadde gått på lærerskole i Tromsø? Ble hun lærer, som sin far? Kan det være at hun giftet seg til et annet etternavn, og ga ut flere bøker under nytt navn? Eller var det virkelig hennes egne erfaringer som lå til grunn for "Til Lykkeland" - og var det derfor ikke materiale til flere bøker der denne kom fra? Jeg blir så nysgjerrig.... ;-)
Jeg har gitt boken terningkast tre - og får litt dårlig samvittighet overfor stakkars Herdis av den grunn.
Viser 4 svar.
Så artig at du har tatt bryet med å skrive en omtale av denne gamle boken. Spennende arbeid du har gjort om forfatteren, skal være obs på henne.
Jeg fant faktisk ut mer om henne - ved enda litt mer nettsøk! Hun giftet seg med en teolog som ble prost i Sandefjord - og det ble med den ene boken fra hennes hånd. Men faren hennes, Nils Bjørhovde, ga også ut bok i 1932, altså samme år som "Til Lykkeland" kom ut. Farens bok ser ut til å være en barnebok, "Firkløveret på Hindøya" het den. Kan far og datter ha kappedes om å bli forfattere, tro? Faren viste seg for øvrig å være en iherdig sjel, foruten skolebestyrer på Harstad folkeskole var han avholdsmann og sentral i Indremisjonen. Han representerte avholdsbevegelsen i Harstad kommunestyre i drøssevis av år. Herdis slo seg nok til ro som prestefrue, ser det ut til...
Utrolig hva man kan finne ut på nettet - grunnen til at jeg omtalte akkurat denne boken, var som det fremgår ikke dens høye litterære kvaliteter. Men den er et artig tidsbilde, og så blir feministen i meg litt ekstra nysgjerrig på glemte kvinnelige forfattere....
:-D
Så spennende, annelingua!
Takk skal du ha - jeg morer meg med litt gravearbeid i ny og ne, veldig hyggelig at flere synes det er morsomt også!