Bokelskere.no

Velkommen med innlegg her.

Vi kan kanskje forsøke å lage en foreløpig beskrivelse av hovedpersonen.

Stil og språk?

Humor?

Dere andre er vel egentlig ferdig med tråden, men jeg har nettopp avsluttet boka. Min forståelse av denne romanen er at Hamsun her tok en dreining vekk fra datidens trend for romaner og skrev en roman som handlet mer om den psykologiske delen av et menneske; menneskets sjeleliv enn det som var vanlig på den tiden. Fra naturalismens fokus på de ytre forhold som bestemmende for hvordan menneskelivet fortoner seg, til fokus på menneskets indre; en subjektiv naturalisme.

På det ytre plan (som også Hedvig skriver om lenger ned i tråden), handler boka om en ung mann som ønsker å bli dikter. For det er dikter han "egentlig" er, selv om han får lite publisert. Han sulter, en sult som samtidig er en inspirasjon til diktinga. Men indirekte handler romanen om noe helt annet enn fattigdom, arbeidsledighet og klasseskiller. Kanskje noe i retning av det individuelle menneskets rett til å være et unikt individ?

Sånn!

Måtte få denne tråden på banen igjen.

Visstnok noen som leser "Sult" og som har lyst til å se hva som ble skrevet under felleslesingen for ca. 1/2 år siden.

Nye innlegg og -spill er velkommen :))

Jeg kom sent i gang med boken, men er gjennom første stykke nå. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og er glad for initiativet til nærlesing slik at jeg får lest boken. Jeg elsker språket til Hamsun, og synes jeg-personen og miljøet han lever i, blir veldig levendegjort av språket.

Fint at du vil være med.

Da er jeg ferdig med første stykket og det har jo gått veldig bra. Jeg hadde ingen forventninger da jeg begynte, men jeg ble allikevel positivt overrasket av språket. Siden dette er første boken jeg har lest med gammeldags språk la jeg spesielt merke til store bokstaver både her og der. Jeg antar at det var vanlig skrivestil på den tiden og legger ikke noe mer i det.

»En liden Skilling til Melk!« sagde han endelig og lagde Hovedet på Siden.

Hans forhold til andre personer er nevnt og det jeg legger merke til er at han aldri nevner de med navn, selv om det kommer fram at han kjenner til de. Er dette for å understreke at han ikke kjenner de eller er det for å få fram at han egentlig ikke bryr seg om de som personer.

Denne boken er jo veldig kjent og jeg er glad for at jeg endelig er i gang med den, hadde det ikke vært for kjell k er jeg redd denne hadde forblitt i -Skal lese-haugen. Kommentarene i denne tråden har helt klart hjulpet på forståelsen av stykket og andres synspunkt har fått meg til å fokusere på andre ting enn jeg ville gjort om jeg hadde lest den alene. 

Helt på slutten av stykket føler jeg virkelig håpløsheten og fortvilelsen til hovedpersonen. Det blir spennende å følge med på hans videre reise.

I min utgave begynner ikke substantivene med stor bokstav (slik man gjorde på den tiden boken ble skrevet). Så utgaven jeg leser er nok oppdatert. Ja nå ser jeg det, helt foran i boka står det at "teksten har gjennomgått en varsom revisjon i retning av moderne riksmål", og at utgaven er laget spesielt for Verdensbiblioteket (2009). Den er ganske så lett å lese.

Jeg hadde "Sult" stående i bokhyllen i sikkert tjue år, med den intensjon å lese den en gang, - inntil jeg valgte å gi den bort sammen med en haug andre bøker da jeg minimaliserte bokhyllene mine. Nå som Kjell K innviterte til felleslesing, måtte jeg låne boken på biblioteket, ha ha! :-)

Min utgave er lastet ned fra Gutenberg.com, en amerikansk nettside (eneste stedet jeg fant den, utrolig nok), og språket skal være tilnærmet likt det det var. I følge opplysningene er det kun gjort en liten endring, som helt sikkert gjorde at det gikk veldig greit å lese den.

Spelling. In this first edition of "Sult", old spelling rules were applied which look quite different from modern written Norwegian ("bokmål"). In addition, the letters Å and å where set as Aa and aa, respectively. Since many other Norwegian books printed at this time used Å and å and in order to improve readability, all Aa and aa have been converted to Å and å. Otherwise, the original spelling was not changed.

Spaced-out text. Text that was s p a c e d - o u t in the original text has been changed to use italics.

Da har jeg laget en ny diskusjonstråd for ANNET STYKKE

Jeg må innrømme å ha tjuvstartet og er i gang med Fjerde stykke. Skal ikke foregripe begivenhetene, men dette er en bok jeg synes det er vanskelig å få taket på. Vet ikke helt hva jeg synes. Leste den en gang i min pure ungdom, men husker lite.
Etter den suggererende begynnelsen øver Sult motstand, er både trasig og ubehagelig, til tross for en viss humor. Jeg setter derfor stor pris på alle kommentarene fra dere. De er virkelig til god hjelp, og gir økt ut bytte av boken. Tusen takk alle sammen! Ser frem til de neste trådene.

Et tankekors - på 1800-tallet hendte det fortsatt at folk sultet i Norge, og ikke bare fattige kunstnere.

Det hender vel fortsatt så det er et ennå større tankekors.

Selvfølgelig....
Så bra at du er våken.

En eiendommelighet ved språket: Det veksles mellom presens og preteritum i hytt og vær - jeg greier ikke å finne noen god forklaring på det ...

Det lurte eg også på - litt merkelig sidan språket er så godt?
Første stykke er ferdiglest - får nesten dårlig samvit av å sitte med ein god kopp te ....

Er fascinert av hovudpersonen "jeg", som til tross for det mest kummerlige tilværet som tenkast kan, likevel greier å sjå lyspunkt, finne håp, motstå freistingar og ikkje minst - hans standhaftige mål om å halde på "verdigheten".

Håpet gløder igjen op i mig, endnu var intet tapt, tværtimot, jeg kunne vinne alt endnu, for den skyld.

Hurtig gjør jeg helt om, holder pakken skjult foran mig og iler nedover Kirkegaten flau og angst for at man skulle ha set mig fra vinduerne.

Det er merkelig at denne "jeg" som absolutt ikkje vil reknast mellom dei elendige i byen, er så åleine - utan venner - og, kan eg ane at han har tilknyting til eit miljø med ein viss status?? Synest også at hovudpersonen vert framstilt med humor og med kreativitet. Skildringa av faser og sinns-stemningar hos ein person som manglar det mest eksistensielle er "excellent", etter mi meining...

Da kom jeg meg enderlig paa nett. Er enig i kommentarene under. Noen av dem hadde jegt ikke tenkt paa da jeg leste, men de er intressante.

Mange gode kommentarer under her, så det er vel ikke så mye å føye til. Hovedpersonen er usedvanlig labil og skifter hyppig sinnsstemning. F.eks sier han at han drev om uten bekymring for nogetsomhelst og vugget meg sorgfrit frem og tilbake blandt andre lykkelige mennesker; luften var tom og lys og mit sind uten en skygge. Men så møter han en bekjent som knapt hilser før han skynder seg forbi og tydeligvis ikke vil snakke med ham. Han begynner da straks å irritere seg over en halt mann som han like før hadde følt medlidenhet med. Han mener det er denne mannen som har ødelagt hans lyse stemning, og synes plutselig han ser ut som et stort humpende insekt. Overfor flere han møter skifter han fra gavmildhet og velvilje til ondskapsfullhet.

Midt oppi det tragiske, ler jeg godt av hans mange påfunn. Som f.eks. den elektriske salmebok og Happolati som du nevner lenger nede i tråden. (Nå vet vi hvor ideen til iPad kom ifra, eller...?) Og når han skriver om insektene som setter seg fast på papiret og forstyrrer ham og stritter imot når han prøver å blåse dem bort: De små bæster lægger sig bakut, gjør sig tunge og stritter imot så deres tynne ben bugner. De er slet ikke til å flytte av flækken. De finder sig noget å hake sig fast i, spænder hælene mot et komma eller en ujævnhet i papiret og står uryggelig stille sålænge til de selv finder for godt å gå sin vei. For et syn! Dette alene er nesten god nok grunn til å lese boka!

Ellers visste nok Hamsun mye om hvordan det å sulte virker inn på både kroppen og psyken. Han sultet jo selv både i Kristiania og da han satt i København og skrev Sult.

Det slår meg dessuten at denne personen er ensom; kanskje det er selvvalgt? Han refererer til "bekjente", men ikke til venner, kanskje med unntak av Hans Pauli, eieren av det famøse sengeteppet. Når han blir spurt hvor han kommer fra, vrir han seg unna med utenomsnakk. Har han foreldre? Lengter han hjem?

Det virker som om både fortid og framtid er uinteressant for ham, - muligens blir det slik når hele tilværelsen handler om å skaffe penger til mat. At handlingene hans foregår i nåtid, er jo som det må være, men at tankene hans også utelukkende dreier seg om nåtida, synes jeg er påfallende.

Du har rett i at han virker ensom, men jeg er slett ikke sikker på at det er selvvalgt. I en tidligere diskusjon om Sult tolket en bokelsker det som om sulten ikke bare gjelder mat, men også at hovedpersonen sulter etter kjærlighet, vennskap og fellesskap. Jeg tror han er inne på noe der.

Kanskje ikke selvvalgt, men i høy grad selvforskyldt. Han har i alle fall en underlig måte å nærme seg folk på. I tillegg er det tydelig at han føler seg hevet over en del av sine medmennesker. En lite elskelig person så langt, synes jeg.

Han virker ikke spesielt sympatisk foreløpig, nei.

Det var forresten en ting jeg lurte på mens jeg leste, og det var hva en barberbok er for noe. Han har en barberbok med seks billetter som han vil selge. Jeg har hørt om barberkoster, -skum, -krem, -høvler og -kniver, men denne boken med billettene er et mysterium. Kanskje du eller noen andre her vet hva det er for noe?

Jeg tenkte det måtte være et slags "klippekort" hos barberen. Husværet virket litt primitivt når det gjaldt bekvemmeligheter, og fyren ønsket altså å se "ordentlig" ut. Barbersalonger var det vel plenty av, og de ga kanskje rabatt for faste kunder? (Omtrent som bilvask i dag: Hver sjette vask er gratis ...)

Kan det være noe lignende gavekort eller verdikort? Det var vel ikke uvanlig å gå til en barberer på den tiden?

Det høres ut som en sannsynlig forklaring, ja. Takk!

Jeg legger merke til når jeg leser "Sult", at det er svært mange og detaljerte henvisninger til tid og sted. At det i tillegg er en jeg-fortelling, gjør at både ytre og indre handling kommer svært nær.

Eksempler:

En klokke slår seks slag,
Det er høst,
Klokken er omtrent tolv,
Dagen begynte å helle, solen sank,
Om morgenen våknet han tidlig,
Han gikk opp i bladet klokken fire,
Da han våknet var det mørkt,
Klokken var over ti,
Det var lys dag da han våknet,
Klokken var tre.

Oppe i Grænsen,
I Slottsbakken,
St. Olavs plass,
Pilestredet,
Tordenskjoldsgaten,
Bogstadskogen,
Grønlandsleret,
Møllergaten,
Stortorvet.

Nå er det mange år siden jeg leste Dostojevskij, men jeg synes å huske at også han har detaljerte opplysninger om hvor (og når?) handlingen foregår. Spesielt i "Forbrytelse og straff" (i St. Petersburg).

Har startet med boken og liker det jeg leser veldig godt så langt.
Boken har et veldig godt språk og man får et nært forhold til hovedpersonen siden den er skrivet i "jeg-form".

Har bite meg merke i hovedpersonen sin stolthet og verdighet. Han har behov for å fremstå mer velstående enn han er. Episoden hvor tilbyr penger til en tilfeldig forbipasserende slik at denne kan kjøpe melk, tiltross for at han trenger pengene selv og må selge vesten sin for å skaffe litt penger forteller litt om hans behov for fremstå mer velhavende enn han er.

Har ikke lest så langt ennå, men det virker som den ytre handlingen dreier seg om sulten og kampen mot den.
Den indre handlingen er om hvordan tanker og sinn blir påvirket av omstendigheten man er i.

Uten å psykologisere for mye - jeg tenker at når jeg-personen er så opptatt av alle disse detaljene, stedene, klokkeslettene osv., er det en måte å "holde seg fast" på eller å ha kontroll på. For at ikke tilværelsens hans skal falle fullstendig fra hverandre, holder han rede på tiden, hvor han er, hva han sanser, opplever osv. Alt dette blir små, faste holdepunkter som hjelper han gjennom dagene og nettene - i en tid da livet hans er ganske så ute av kontroll.

Lenge siden jeg leste Forbrytelse og straff, men jeg har også noen bilder i hodet av "byvandringer" i opprørt sinnstilstand. Sammenlikningen er nok ikke helt av veien. Men hittil har jeg opplevd Sult som ei "utendørsbok" (med en del unntak, som hovedpersonens rom og avisredaksjonen), mens Forbrytelse og straff foregår like mye innendørs, mener jeg å huske.

Detaljrikdommen du beskriver, gjelder forresten ikke bare tider og steder, men også følelser, sansinger, handlinger og hendelser.

Hvem er denne hovedpersonen - og hvordan har han havnet i dette uføret? Han ymter om noe som skjedde i mai, og som skal ha vært begynnelsen på "nedturen", men vi får ikke vite hva. Det virker som om han mener at han helt uforskyldt er kommet opp i denne situasjonen (han beskylder jo sågar Gud for å være urettferdig).

Åpenbart er han en "dannet" person som tviholder på fasaden. (Tenk å få pakket inn sengeteppet for ikke å framstå som en boms!)

Min utgave av boka er fra 1953 - i originalspråk, men det er forbausende lett å lese! Umiskjennelig Hamsunsk i språk og stil; jeg fryder meg rett som det er over setninger og avsnitt. Eksempelvis beskrivelsen av den latterlige røde gyngestolen: Uforlignelig!

Når dere driver og finleser Sult, må jeg få lov å tipse dere om filmen fra 1966, som er en meget god tolkning av boka (og kanskje en av de beste norske filmene gjennom tidene?)

Ja, så filmen når jeg gikk på ungdomskolen. Men det nok noen år siden, så jeg husker ikke handlingen så godt. Kanskje en burde se den igjen, men ikke før jeg har lest boken ferdig!

Fantastisk film! Fikk kjøpt den i fjor på Platekompaniet i en samleboks med de seks filmene Sult, Pan, Telegrafisten, Markens grøde, Landstrykere og Hamsun.

Min utgave inneholder flere gripende gode sort-hvitt fotografier fra den dansk-svensk-norske filmatiseringen av Sult. Regissør er Henning Carlsen og i hovedrollen Per Oscarsson. Er det denne filmen du sikter til, Øystein?

Jeg vil også berømme omslaget, en enkel, grålig tegning av en skinnmager høyrehånd som henger slapt ned. Tittelen SULT er skrevet i store blodrøde bokstaver. Ingen andre forstyrrende elementer. Omslaget åpner for mange assosiasjoner og mye symbolikk. (Og er befriende fritt for å prøve å selge på forfatterens navn og status.)

Denne vakre boken er månedens bok april 1966 i Den norske bokklubbenen, nytt opptrykk 1971.

Ja, den ja:)

Jeg har også kommet litt igang, og synes både språk og setningsoppbygningen blir litt tung å lese. Samtidig blir jo språket interessant, det var jo slik de "talte" på den tiden! Synes det var svært morsomt med episoden hvor hovedpersonen meldte seg for brannkorpset! Han mannet seg opp, både med og uten briller, men det endret visst ingenting. Men oppfinnsom, det skal han ha!

Det er faktisk mye morsomt her - det hadde jeg ikke trodd. "hennes blikk var ennu fullt av pølse". Og hvordan han irriterer seg over mannen som går FORAN ham, og liksom planlegger å gå samme vei.

Ja, ikke sant, jeg tenkte også humoristisk på disse tingene.

Den elektriske salmeboken.
Happolati.

Astrid Lindgren har visstnok uttalt at bl.a. å lese "Sult" (humoren) inspirerte henne til å skrive "Pippi Langstrømpe".

Har såvidt startet lesingen.

Siden det er en jeg-fortelling, får man et ganske godt inntrykk av hovedpersonen helt fra begynnelsen.

Så langt virker han nokså spesiell med evne til å fortelle detaljert og omfattende om det han tenker og opplever.

Hvorfor han er i Kristiania, hvor han kommer fra (bakgrunn) og hvem han er (navn, tittel), får vi ikke høre noe om.

Og det er enkelt å følge Sult-heltens bevegelser i byen, både når det gjelder tid (klokkeslett, dag, årstid) og sted (gater, plasser).

Har ikke tenkt så mye om de andre personene i 'Første stykke' (f.eks. Ylajali) foreløpig.

Ja nå har også jeg fått lest første stykke av boka.

Jeg oppfatter hovedpersonen som nokså usympatisk, med en merkelig måte å omgås andre på, og et nokså urealistisk syn på seg selv. Han virker labil i humøret, og selvbildet hans svinger i ett sett, avhengig av ting har ser aller assosierer til. Han har et urealistisk og unyansert bilde på hvordan han må jobbe for å oppnå sine mål, og han "stiger til værs" og "detter til bunns" for hver lille seier eller nederlag.

Det er mye humor i boken, og den skildrer også godt hvordan det er å være fattig og sulten. Interessant å lese om kjente steder i Oslo / Kristiania fra den tiden!

Har bare såvidt begynt, men det som slår meg først er hans syn på seg selv. Det kommer fram når den "gamle Krøbling" ber om penger. Han ser på buksebeina til hovedpersonen og gir pengene tilbake, muligens fordi han ser at han trenger pengene like mye som han selv gjør. Dette tar hovedpersonen som en fornærmelse da han mener han ikke er fattig, selv om han måtte pante vesten for å få penger å gi bort. Har han realistisk håp eller er dette en vrangforestilling?

Her kommer vel hovedpersonens stolthet inn i bildet.
Jeg tror han føler en stor skam dersom noen oppdager hans fattigdom.

Et forslag: Jeg synes at man bør flytte denne tråden over til Diskusjoner -> Bøker -> Sult.

Tråden var svært vanskelig å finne, selv når jeg visste at den eksisterte. Jeg vil dessuten tro at dette vil være en viktig tråd å kunne oppdage, for lesere som på et senere tidspunkt leser i diskusjonstrådene rundt boka.

Det går sikkert an, og det du nevner til slutt er jo et godt argument.

Personlig syns jeg det er enklere å ha tråder for felleslesninger under
"litt av hvert".

Hva synes dere andre?

Hva med å lage en samletråd under "litt av hvert" og så legge en lenke til denne samletråden under boka etter at vi er ferdig med samlesningen? Dette ble gjort slik som her med samlesningen av Don Quijote. Mens diskusjonen pågår går det som regel greit å finne den under "litt av hvert", mens det etterpå nok er lettere å finne den under boka.

Synes det fungerer helt fint sånn vi gjør det nå. Om vi legger de under Bøker så blir det vanskeligere å dele de opp i de forskjellige stykkene. Litt kronglete blir det nok uansett hvordan man velger å gjøre det, men en mulighet er å åpne en tråd under Bøker og legge inn de forskjellige linkene der.

Jeg ser egentlig ikke poenget med å legge en slik tråd under Litt av hvert (som her) istedenfor under Bøker.

Problemet er at tråden blir mindre synlig. Man får heller ikke opp denne tråden hvis man søker på Hamsun eller Sult (jeg fikk det ihvertfall ikke opp). Tråden vil da bli vanskelig å finne fram til senere.

Slike felleslesninger kunne med fordel legges under selve boken, og overskriften på tråden kunne feks være "Felleslesing"

Hvis denne spesifikke tråden ikke kan flyttes, så foreslår jeg at det legges en link hit i diskusjonen under selve boka.

For min del høres det bra ut.

Jeg har også startet lesingen, og det ser ut til at hovedpersonen er både sulten og svimmel fra første side.
Jeg synest det var artig å lese at rommet hans var tapetsert med gamle aviser og at han læser avertissementene nede ved døren.
Siden det er gamle aviser er det vel ikke så stort håp han har til finne en stilling han så sårt trenger.