En liten jente ligger lys våken inne på soverommet og hører rare lyder. Hun er på vakt og bare venter på at noe skal skje. Og på skolen opplever hun at tingene hennes i skoleskapet er revet i stykker som om noen har revet det opp med skarpe tenner og hun tviler på at det er rotter. Hun er redd for å snakke om disse hendelsene til faren sin siden hun nettopp har mistet moren. Hun er redd for å bli sett på som gal og gjør alt for å få oppmerksomhet. Hun nevner i hvert fall ikke til noen at hun har sett mystiske vesener i kjelleren på skolen. Da blir hun i hvert fall sett på som gal. Men det er ikke bare hun som har sett glimt av disse vesenene, enten merker av tenner, konturene av dem eller de sølvaktige øynene. Flere har vært vitne til de mystiske skapningene, men hva er de og hva er de ute etter? Etterforskerne Jack og Rebecca blir satt på saken.
Dette er vel en av de mørkeste bøkene jeg har lest av Koontz så langt. I alle fall av de jeg kan huske. Her er voodoo og mørke krefter blandet i store doser. Kjemien mellom etterforskerne Jack og Rebecca minte meg meget om Castle og Beckett fra Tv - serien Castle (som jeg er stor fan av). Om etterforskere som er redd for følelser, men samtidig så er det noe mellom dem selv om ikke begge innrømmer det. Pluss at det var en del humor også.
Det jeg ikke var så begeistret for var Penny og lillebroren hennes. Syns begge to var litt irriterende og ikke fullt så troverdige. Syns heller ikke at vesenene/skapningene eller hva jeg skal kalle det oppsto som særlig mystiske eller skumle. Det ble mer som en mørk komedie enn skrekk for å være helt ærlig og jeg vet at Koontz kan bedre enn dette. Ellers var dette helt ok lesing.
Sist sett
