Dette var nærmest komisk lesning. Hvis noen hadde skrevet en tilsvarende bok med motsatt fortegn (dvs. påstått om kvinner det forfatteren her påstår om menn), så hadde man antakeligvis endt opp i gapestokk.
Det er nesten så man får følelsen av at forfatteren er litt... misunnelig på oss menn? ;-)
I løpet av hele boken er det vel bare én eneste ting hun innrømmer at menn er flinkere til enn kvinner, og det er å klatre i stiger. Og så skriver hun: "Menn har bredere skuldre og smalere hofteparti, og det gjør dem i stand til å lange ut noen bortkastede bevegelser."
Jeg kan ikke annet enn å smile.
Sist sett
