Skuffet over Berggren nå, gitt. Denne var tynn i enhver forstand. Begynte morsomt og veldig "berggrensk", og jeg lo og koste meg over den kule stilen og tørrvittighetene, men etterhvert synes jeg boka ble svært uinteressant og kjedelig. Men - nå skal jeg villig innrømme at jeg ikke er i målgruppa, så det kan jo ha en naturlig årsak at jeg reagerer sånn. Men føler liksom ikke for å anbefale den til ungdommer som er opptatt av livssynsspørsmål, akkurat. De blir ikke klokere av denne. Berggren er jo selv katolikk, hadde ventet meg noe dypere og grundigere kanskje. Men det var kanskje ikke hans hensikt med akkurat denne boka? Får håpe det.
Sist sett
