Bokelskere.no

Når klokkeren i bygda og Hans på Rustad var venner, så Gud vet om det ikke kom av den ene hadde hvad den andre manglet. Klokkeren var vellært, men fattig. Gubben på Rustad var fåkunnig, men rik.. Klokkeren var spinkel og hissig, og når han kom farende med de iltre skrittene, så han ut som bare frihet og sang og fremskridt på alle kanter. Gubben på Rustad var svær, bredskuldret, tung. Når han kom ruggende i de solide, heimevevete vadmelsklærne minnet han om frodig jord og penger på rente. Klokkeren kunne holde foredrag og skriver i blader, gubben på Rustad forsto å handle med skoger og hester, men klarte såvidt å klore navnet sitt på et papir. Klokkeren bodde i et par rom i skolehuset, enda han hadde mange barn. Kaksen på Rustad var barnløs, men han brisket sig i en svær stuebygning med en lang rad av vinduer både oppe og nede. Den lå på en bakke og stirret hovmodig ut over all bygda.

"Mens årene går" av Johan Bojer