Det er vanskelig å skulle si noe om denne boka, fordi den rett og slette gjør noe med meg når jeg leser den, på en såpass sterk måte at jeg ikke helt har ord for det. Den snakker til sjela mi. Berører meg og både følelsesmessig og med at tankene mine begynner å vandre til eget liv og egen historie.
Kort fortalt er det en liten bok, prosa, men nesten over i poesi, selvbiografisk men ikke så mye fordi den forteller historier. Den skisserer opp, gir noen få bilder, trekker noen linjer, hopper over i den nesten byhistoriske, hopper hit og dit, på en måte som for meg var rolig, lekent og fint på en gang.
Jeg er nok litt forelsket i den.
(Jeg har faktisk et ekstra eksemplar, og om noen får lyst til å lese, kan jeg sende den.)
Sist sett
