Jeg må innrømme at jeg bare har skumlest denne boken veldig fort, den har kommet i hus via en lesesirkel. Jeg vil ikke gi den noe terningkast, for jeg er litt splittet i oppfatningen. Den er ikke så godt skrevet og fremstår rett og slett som en ukritisk hyllest til malerinnen Joronn Sitje. Den er full av mange mer eller mindre interessante sitater fra hennes egne dagbøker, brev fra datidens (1920-40-årenes) kulturpersonligheter og anmeldelser av hennes kunst, - men forfatterinnen skal ha ros for å ha sporet dem opp;)
På den annen side er jeg alltid fascinert av levd liv, og Joronn Sitje hadde et spesielt sådant! Hun levde bl.a. i mange år på en farm i Kenya - hvor hun f.eks. traff Karen Blixen - samtidig som hun slo an og var en kjent malerinne her hjemme. Mange av hennes bilder er også gjengitt i boken, og de hadde jeg stor glede av, og kanskje særlig når jeg visste litt om henne! Hun bør ikke glemmes, og jeg anbefaler forsåvidt boken til dem som måtte ha interesse av temaet;)
Sist sett
