Dette er ikke lystig lesning eller en lettlest bok. Den hadde stått i bokhylla i over et år før jeg begynte på den. Og det tok ihvertfall en måned å komme seg gjennom de nærmere 300 sidene. Hovedpersonen, bankmannen "K." er anklaget uten grunn i en prosess han ikke kommer ut av. Til slutt dør han av at noen vrir en kniv om i ham.
Sett i lys av situasjonen for jøder i Europa i tiden rundt første verdenskrig, er dette en genial bok. Dagbladet skriver at den er et frempek mot jødeforfølgelsen under andre verdenskrig, og i så måte er det en god skildring. Man opplever noe av den samme frustrasjonen ved å lese boken. Ikke lettlest altså.
Mest opplysende er kapittelet om "Der Maler", en person som maler folk som jobber i rettsvesenet, og som kjenner systemet. Det er kanskje det kapittelet som lettest forklarer hva Kafka prøver å fortelle.
K. spør maleren til råds etter å ha forsikret ham om sin uskyld. Han vet jo fortsatt ikke hva han er anklaget for. Maleren sier at det er tre måter å komme seg ut av dette på: frikjennelse, tilsynelatende frikjennelse eller uthaling. Maleren har ikke sett en eneste ekte frikjennelse, og anbefaler derfor å hale ut prosessen: "der Process hört zwar nicht auf, aber der Angeklagte ist vor einer Verurteilung ebenso gesichert, wie wenn er frei wäre." Blir man forfulgt av rettsvesenet, er sitter man nemlig fint i det, ifølge maleren. ..."unzählbare Processe habe ich in wichtigen Stadien angehört und soweit sie sichtbar sind verfolgt, und - ich muss es zugeben - nicht einen einzigen wirklichen Freispruch erlebt."
Anbefales! (Men ikke forvent lystig lesning...)