Bokelskere.no

Jeg synes ofte det er fint med en litt åpen slutt. Da kan jeg jo selv "bestemme" hvordan det går. Da får jeg det som jeg vil:)

Det jeg husker best fra slutten er etterordet der forfatteren trekker paralleller til sin egen oppvekst med en svart barnepike. Husker ikke helt formuleringene hennes, men det gikk rett i hjertet.

Jeg er enig med deg, men jeg synst ikke det ble lett å bestemme slutten for jeg var så sjokkert av at den var slutt så raskt, jeg ble tatt på senga av den slutten, hadde ikke forventet det... :-) Jeg har ikke lest det etterordet, men jeg visste at hun hadde en svart barnepike... :-)