Bokelskere.no

Fantastisk! For meg er dette den beste av Jarle Klepp bøkene. Det at han nå tar et oppgjør med barndommen sin,derunder farens grove alkoholmisbruk og volden mot moren, og endelig kan slippe taket på alt hatet, skuffelsen og motviljen som har bodd i ham i alle disse årene og endelig kjenne på sorgen, sterkt var det. Synes boka tok slutt altfor fort, men den siste setningen, hvor datteren hans Åshild står ved farfarens gravsten, var virkelig et fint punktum for disse bøkene, og jeg må innrømme at tårene kom med denne: "Nå må du trøste pappa, sa hun".