"Hei" "Hysj". Vi lyttet.Dump. "en til". Det var en dyp dempet lyd som en sandpose."Det er fasaner!" ropte jeg. "Vent" "Det er fasaner! Dump!Dump!"Du har rett".Vi løp inn i skogen."Hvor var de?" "Her borte! To av dem var her borte".Vi lette i et minutt."Her er en!" ropte han.Der sto han med en praktfull hane. "Den er bedøvet helt ut i halefjøra" sa Claud.
Selsomt selskap av Roald Dahl