Dette var ei bok eg lika godt.Den historiske rama er dramatisk og interessant. Ein kjenner jo Japans rolle i 2. verdenskrig med bombinga av Pearl Harbour. Ukjent for meg var korleis dette påverka "amerikanske" japanarar sine liv etter dette skjedde. Historia om venskapen og kjærleiken mellom Henry, ein kinesisk gut, og Keiko, ei japansk jente, er fint skildra, tykkjer eg. Det at romanen går på to tidsplan har forfattaren meistra godt. Men slutten har kanskje vel mykje ein "Happy ending a la Hollywood". At Kari og Kjell Risvik har omsett boka borgar for godt språk.
Viser 20 svar.
Har akkurat lest ut boken, og jeg synes det er noe av det beste jeg har lest på lenge. En så utrolig søt og rørende historie om vennskap og kjærlighet, jeg klarte knapt å legge fra meg boken. En klar favoritt hos meg.
Det er rent leit å måtte si at jeg ble veldig skuffet over denne! Jeg synes historien var god og bakgrunnsstoffet veldig interessant, men den var, etter min mening, så utrolig dårlig og ubehjelpelig fortalt! Til dels var det språket, men vel så mye at alt ble fortalt så overtydelig og med stadige gjentagelser, - for sikkerhets skyld;)
Nå skal det innrømmes at den ble lest på et dårlig tidspunkt, rett etter "Norwegian Wood" som var en ren nytelse, - en bok som Jan Fongen i et innlegg her inne beskrev som et ypperlig eksempel på "show, don't tell". Men her ble vi fortalt, - med store bokstaver! Jeg irriterte meg nesten grønn!
Jeg synes denne vinklingen av en ikke så kjent faktisk historisk begivenhet var meget godt skrevet. Jeg må innrømme at jeg holdt på å legge vekk boken etter de første sidene for historien virket så traust. Det er jeg glad for at jeg ikke gjorde.
Kjærlighetshistorien i boken er forutsigbar men utrolig søt. Slutten kunne en vel ha spart seg for da det ble veldig Hollywood-glam preg over det hele. MEN SÅ med tanke på de grusomme hendelsene under krigsårene og den urettferd som ble utøvd over den jevne japaner i USA, så synes jeg også at det passer seg med en sukkerSØT kjærlighetshistorie, slik at boken ikke blir for sentimental, for horribel eller for BITTER. Derfor er også tittelen perfekt.
Språket i boken er lett og flytende, det er rett og slett en oversettelse som er god å lese. Historien fenget meg virkelig, jeg klarte ikke å legge fra meg boken fra side 89. Da var løpet kjørt for min del. Jeg må innrømme at jeg elsker slike historier. Spesielt da jeg har kjente til historien om interneringen av japanerne fra noen år tilbake. Jeg var nysgjerrig på å få vite mer og det synes jeg forfatter Jamie Ford kunne gi meg gjennom historien om Henry og Keiko.
Helt enig med denne....jeg hadde ikke store forventninger til den, men ble positivt overrasket. Hadde den i lydbok og både den "Bitter & Sweet" Romeo-Julie historien og det fine vennskapet mellom Henry og musikeren var godt å lytte til.Jeg synes dette med japanerne i USA og forholdet til kinesere, og vest-europeisk-avstammede amerikanere (for å si det slik) var veldig interessant. Og dessuten, det jeg ellers kjenner til fra gammel historie om fiendskapet mellom japanere og kinesere, kriger om landområder og rivalisering er et emne som er verdt å sette seg inn i....så slik synes jeg "Hotellet" var en veldig viktig roman. Et interessant tema ble også forholdet mellom Henry og faren, sørgelig hvordan "fedrenes synder" kan få betydning for barnas liv, barn som føler forpliktelser overfor foreldre og foreldre som skal "velmenende" påtvinge barna sine drømmer og idealer...mange viktige temaer som berøres på en varm og intelligent måte i denne romanen faktisk. Slutten kom kanskje litt brått på - det var som om forfatteren bestemte seg for at nå var det på tide å avslutte romanen. Men ganske OK det også. Angrer ikke på "gå-turene" med denne nei...
Etter å ha lest "Hotellet.." fikk jeg/vi her på bokelskere anbefalt "Sneen på Sedertrærne" av David Guterson. Den tar også for seg den vanskelige situasjonen Kinesere, bosatt i USA, fikk under/etter andre verdenskrig. En tankevekkende og fin bok som anbefales.
Ja, den ble akkurat nevnt i min ledsesirkel her på nett også...så jeg har i hvert fall fått tak i DVD-filmen på den nå, skal se den snart. Gleder meg. For dette var jo interessant stoff som har kommet mer frem i lyset i de senere år.
En nydelig bok synes jeg, - ikke minst likte jeg godt forfatteren sin formidling av krigens "bakside" når det gjelder internering av japanere bosatt i Amerika. Helt ukjent for meg som leser, og Ford får fram historien uten å være tåredryppende eller sentimental. Hovedpersonen Henry kunne til tider virke veldig moden som trettenåring, - men kanskje ble man tidligere voksen på den tiden, - og med den bakgrunnen Henry hadde?
En bok jeg vil anbefale til alle!
Jeg var også inne på tanken at den modenheten til Henry og Keiko som 12-13 åringer var litt "på grensen", men kanskje ikke usannsynlig. Og romanen var en riktig "feel-good-opplevelse". Har nettopp blogget litt om den her.
Jeg har ikke lest denne boken, men jeg har lest en annen som også dreier seg om den japanske befolkningens skjebne i USA under 2. verdenskrig. Jeg tenkte derfor jeg skulle nevne den her, i tilfelle noen skulle ha lyst til å lese mer om samme tematikken. Det er "Sneen på sedertrærne" (Snow Falling on Cedars) av David Guterson, den kom på norsk i 1995 og jeg leste den da, - og det er jo en stund siden. Men jeg husker den som en god bok - med kjærlighet, krim og rettssalsdramatikk - som kan anbefales. Den ble også filmatisert, men boka var mye bedre! :-)
Jeg leser veldig ivrig i denne boka nu.. Jeg har lest litt tidligere om den behandlingen japaneserne fikk i USA. Det var jo bare forferdelig. Det minner meg litt om problematikken i "Morgen i Jena". Hvis fundamentalistiske tanker får råde, så er det utrolig hva vi mennesker kan få oss til å gjøre - og å mene.. Flott å lese om ulike kulturer som møtes og virkelig finner hverandre.Det er en varm fortelling i to tidsepoker, men forfatteren klarer fint å skille dem. Anbefales varmt.
Det er en av mine favoritter! Synes den er kjempevakker. Liker også denne om Hotellet...Har selv bodd i Japan i mange år og kjenner godt til bakgrunnen om interneringsleirene i USA. Det er sterke historier.
Jeg har bare sett filmen, og jeg syntes den var vanvittig god!
Men boka var bedre! Sånn er det gjerne når man har lest den først! :-)
Det var nytt for meg hvordan japanerene ble kollektivt straffet og internert i leire i USA under deler av 2. verdenskrig. Selv om det er ei skjønnlitterær bok er mange av begivenhetene beskrevet slik de var.
Det var en opplevelse å lese boka for når bakteppe er å forsøke å gjenskape sanne hendelser blir det en annen dimensjon over boka og ikke "bare" en roman. Historien om barnas problemer og vanskligheter er en fin del av historien og det blir beskrevet mange sterke følelser her.
Jeg er veldig enig med dere andre tre som så langt har skrevet en kommentar her.
Jeg visste ingenting på forhånd om hvordan japanerne hadde det i USA etter angrepet på Pearl Harbor, så her fikk jeg innblikk i en helt ny verden. Boka var lett å forsvinne inn i og underholdt godt. Kjærlighetshistorien var også søt, samtidig som de historiske hendelsene i bakgrunnen var vonde og bitre. En godt valgt tittel på boka sånn sett. Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt var fin kveldsunderholdning noen aprilkvelder her hjemme hos meg.
Likte boken veldig godt! Vennskap - og kjærlighetshistorien mellom Keiko og Henry var nydelig, men jeg ble nok mest beveget av beskrivelsene rundt den amerikanske interneringen av familier av japansk avstamning etter Pearl Harbor. Det er en del av den amerikanske historien som var helt ukjent for meg.
Jamie Ford skriver på en varm, stilleferdig måte. En velskrevet roman.
Boka traff godt. Språket er lett, og vekslingene i tid er bra. Minner litt om Drømmehjerte i skrivestil. Boka var bra, men enig at slutten blir for god, og det samme syntes jeg gjaldt med drømmehjerte.
Absolutt en bok å lese.
Denne kjærlighetshistorien beskriver også et mørkt kapittel i amerikansk historie. Amerika handlet både forståelig, men ikke mindre grusomt, mot sine egne innbygere av japansk herkomst etter Japans angrep mot amerikanske mål under den 2.verdenskrig. Tusenvis av japanere ble internert i leire under svært vanskelige forhold. (står på vaskeseddelen, så jeg røper ikke innholdet)
Jeg stiller meg et spørsmål ved om hvordan vi/Norge ville ha håndtert en slik situasjon? Jeg håper vi ville ha opptrådt annerledes men frykter at vi ikke ville gjort det?
Boka var engasjerende selv om kjærlighetshistorien var for enkel, sett i en helhet så ble boka bra.
Sist sett
