Bokelskere.no

Kommer ikke umiddelbart på prosa om regn, men i poesien finnes det virkelige perler, som denne:

Når mitt sinn er fylt av drømmer
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i renget
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet,
Lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

Astrid Hjertenæs Andersen

For ikkje å snakka om Sigbjørn Obstfelders Regn:

En er en, og to er to- vi hopper i vand, vi triller i sand. Zik zak, Vi drypper på tag tik tak, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn øsende regn, pøsende regn regn, regn, regn, regn deilig og vådt deilig og råt En er en, og to er to - vi hopper i vand, vi triller i sand. Zik, zak vi drypper på tag, tik, tak det regner i dag.