Bokelskere.no

Som musikknerd har jeg alltid vært vant med å lage musikklister med mange ulike tema. Nå har bibliotekarene på Sølvberget der jeg jobber vist at det er like naturlig å lage temalister med bøker. Ettersom vi har hatt en begredelig sommer her på Vestlandet har bibliotekarene laget en bokliste med regn som tema.

Regn-listen med lenker finnes på bibliotekarenes blogg

Her er bøkene de har plukket ut:

Pron, Patricio: Mine foreldres ånd stiger i regnet

Bidtnes, Olava: Tenke på kva havet heiter ein regnfull dag

Baugstø, Line: Regntid

Henriksen, Levi: Like østenfor regnet

Dalbak, Tom: Maria med svibel i regn

Ahern, Cecilia: Der regnbuer ender

Lawrence, D.H.: Regnbuen

Cusk, Rachel: Regn over Arlington park

Nesser, Håkan: Skyggene og regnet

Duve, Karen: Regnroman

Dahle, Gro: Regnværsgåter

Johnsgaard, Magnar: Svart regn

Kristensen, Mirjam: De som er ute i regnværet

Holmås, Stig: Regn

Lindstøm, Merethe: Regnbarnas rike

Llamazares, Julio: Det gule regnet

Larsen, Britt Karin: I ly for regnet

Nå som flere av innleggene i tråden dreier seg om bøker også uten regn i tittelen, dukket Johan Bojer straks opp i tankene mine (som han så ofte gjør...). Særlig i *Den siste viking" er det mye regn, storm og kuling. Og Bojer klarer helt mesterlig å formidle stemningen på knappest mulig måte: "Og det var et vær!" kan han skrive, og straks skjønner leseren nøyaktig hvordan regnbyger og vindkast herjer.

For å ta en krim - finnes det en bok om Kurt Wallander (Henning Mankell) hvor det ikke regner - og blåser?

Kommer ikke umiddelbart på prosa om regn, men i poesien finnes det virkelige perler, som denne:

Når mitt sinn er fylt av drømmer
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i renget
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet,
Lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

Astrid Hjertenæs Andersen

For ikkje å snakka om Sigbjørn Obstfelders Regn:

En er en, og to er to- vi hopper i vand, vi triller i sand. Zik zak, Vi drypper på tag tik tak, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn øsende regn, pøsende regn regn, regn, regn, regn deilig og vådt deilig og råt En er en, og to er to - vi hopper i vand, vi triller i sand. Zik, zak vi drypper på tag, tik, tak det regner i dag.

Denne var artig!

Artig liste!
I Vredens druer av John Steinbeck spiller regnet, eller rettere sagt fraværet av det, så vidt jeg husker en viktig rolle. Hva skulle vi gjort uten!

Mener også å huske at regn nevnes en del ganger i "Beatles". Hovedperson Kim Karlsen slår vel flere ganger fast at "Ingen blir våtere i regnet enn jeg".

Den finaste teksten om regn eg veit om, er fra Kiellands Garman & Worse. Kap XIV, byrjar slik:

"Nu var høstregnet riktig begynt. Dag ut og dag inn strømmet vannet ned, og om natten hørte man det piske på ruten og dryppe fra taket hver gang man våknet.

Først regnet det lenge sydvest; men det var de ikke noe å si på, sydvesten er nu engang en regnvind. Men da det så i fjorten dager hadde regnet med nordenvid, så sa folk som forstod det: Ja - begynner det først å regne med nordenvind , så får det aldri ende.

Så var det stille en morgen med tunge, mørke skybanker, og folk som forstod det, sa hoderystende: i dag blir det verre en verst! men så regnet det ikke hele formiddagen; luften ble lysere og tynnere, og da den var blitt ganske lysegrå, begynte det å småregne.

Og det dusjregnet, og det småregnet, og det silregnet, og det øsregnet, og det styrtregnet, og det plaskregnet; - men verst av alt var det når det silregnet - jevnt og ubønnhørlig fra morgen til aften.

De nye "måner" gikk inn med regn og gikk ut med regn, og alle almanakkens merkedager var like våte. Men vinden fór omkring til alle kanter, samlet skoddebanker ute i sjøen og tykke regnskyer oppe i fjellene, sopte alt sammen og lot det regne og regneover den hele vestkyst."

"Oktober og november gikk hen på denne måte, og folk som var vittige, sa at de hadde glemt hvorledes solen så ut.-"

Det husker jeg ikke, dessverre.
Men i Jose Saramagos bøker fra Portugal regner det ikke med måte! Jf. Åpningen av En beretning om klarsyn. Også hans landsmann Fernando Pessoa har i Uroens bok betagende, nærmest lyrsiske, skildringer av lyn og torden, skyer og regn.

Det minner meg på at Vredens druer skulle stått på lista over bøker jeg har planer om å lese, uten at jeg vet hvorfor jeg har gjort en glipp og ikke satt den opp...

Ja det passer inn i disse dager, det er ikke bare på Vestlandet det regner.

Husk at vi ikkje fra Norge,
Vi e fra Bergen.

Kurt Foss og Reidar Bøe