Det er lenge siden jeg har lest denne men husker den fortsatt veldig godt. Dette var min første kontakt med dostojevskji og selv om boken er tykk og man trenger tid til å trenge inn dens univers er idioten en av mine favoritter. Jeg synes at dostojevskji er en mester av beskrivelser og tegning av mennesker og noen karakterer ( særlig fyrst mysjkin) og deres interaksjon med hverandre berørte meg dypt. Denne boken viste meg at en utrolig leseopplevelse ikke må nødvendigvis kjennetegnes av en rask foranskridende handling med mye action men kan bestå av fintegnete karakterer og leve av det. Det er nesten som om dostojevskjis karakterene tilbyr hver leser muligheten til å oppleve historien på ulike måter, avhengig av hvilken karakter man er mest interessert i og hvor mye vilje man legger i å innlate seg på dostohevskjis figurer.
Sist sett
