Bokelskere.no

I de periodene hvor jeg ikke leser noe krim tenker jeg at heller ikke bøkene til Jo Nesbø er sååå bra, det er jo bare krim. (Åndssnobb der altså) Men så leser jeg en bok til om Harry og forelskelsen er der med en gang! Han skriver så godt og karakterene er troverdige. Også vet Nesbø å utnytte sitt medium til fulle. Han lar leseren tro at den vet, og så snur han på en liten detalj, og plutselig skjønner du ingenting av det du var så sikker på. Spenning til siste side =)

Og rå som bare tjusan.Syns nesten (ikke bare nesten forresten) at den var ganske så ekkel til tider. Ble nesten kvalm. Men spennende, ja, boka er vond å legge fra seg. Men jeg syns likevel at Snømannen var mye bedre. Den leste jeg ut på en natt.

Jeg kan ikke sammenligne de to, for Snømannen hørte jeg på lydbok fordi jeg ikke fikk lese på en stund. Det blir så forskjellig medium, og "leser"opplevelsen påvirkes av innleseren. Både på godt og vondt. Heldigvis var det ikke hørespill, det er skummelt det! Men nå skal jeg begynne på Gjenferd, og da håper jeg Harry er litt mindre herja. Har skjønt det nå at han er en plaget sjel, men Panserhjerte begynte med at han var lengere nede enn noensinne, og sluttet med at han innså at han må endre en ting eller to. Blir skuffet om Gjenferd starter med at men nå, nå er han eeeeeeenda lengere nede enn noensinne. Nå skal han IHVERTFALL IKKE jobbe som politi, også vet vi jo at han blir med på saken likevel. Spennende!

Også liker jeg at Nesbø kommer med fakta i bøkene sine, om snøras f.eks. Men det trekker ned at han på to steder skriver "det visste han positivt". Det er da ikke godt norsk?