Smak og behag, ja! Jeg har stor sans for gode, overraskende vendinger i bøker - altså slike som krimforfattere alltid forsøker seg på, men bare sjelden får til. I denne boken synes jeg den sitter.
I tillegg liker jeg fortellinger som ligner livet i det at de onde ofte vinner, protagonisten er usympatisk og ingenting går bra til slutt. Uten at jeg nå har avslørt at dette er en slik bok, for så enkelt er det ikke. Derimot kan man knapt unngå å gruble på hva man selv ville gjort dersom man havnet i et tilsvarende dilemma som middagsgjesten her. Ville man valgt det rette? Ville man overhodet visst hva det moralsk riktige valget var?
Det blir ikke koselektyre av den slags problemstillinger. Men det kan bli veldig god litteratur. Som her, synes jeg.
Viser 1 svar.
Som antydet i forrige innlegg, har jeg også tidligere erfart at jeg har vondt for å like bøker - som generelt er anerkjent som gode - hvis jeg ikke har forståelse eller sympati for jeg-personen. Mordets praksis av Kerstin Ekman er et slikt eksempel. Hvis Middagen hadde vært fortalt med en nøytral fortellerstemme, tror jeg at jeg ville hatt større sans for boka.