Leste boka tidligere i år og var hverken skuffet eller begeistret for denne. Synes at den byr på lett underholdning og en fin historie. Nichols ide om å "sjekke inn" i de to hovedkarakterens liv på samme dag gjennom 20 år er et fint grep. Slik muliggjør nicholls at forskjellige leser i ulike livsfaser kan muligens gjenkjenne seg i problemene eller utfordringene karakterene møter på veien. Og det er dette og situasjonene jeg gjenkjente meg i som jeg måtte le av av og til. Det jeg personlig var mest skuffet over var sluttdelen som for meg personlig ødela en ellers fin oppbygget bok. Til tross for dette er boken underholdende og å anbefale for alle som liker litt koselig 80-talls nostalgi :)
Sist sett
