Bokelskere.no

Ja, så du likte denne du også Anita. Vanskelig å legge fra seg ja...med skrekkkblandet iver må man bare ta den i en jafs...fin opplesing hadde den også. Det er en annen lang tråd på denne her.

J,a takket være deg og ditt gjentagende skryt om boka, så måtte jeg lese den. Var redd jeg hadde for store forventninger, men den sto til forventningene ! Jeg har lest den lange tråden, og blogginnleggene til deg og Rose-Marie. Etter at jeg selv leste boka. Artig å lese hva andre synes, i ettertid--Men kjenner at jeg ikke orket å diskutere noe i kveld..Er vel i undringen enda, over mye i den boka.. Det er jo sterkt å lese om foreldre-barn-forhold slik...Hvor lang er man villig til å gå for sine barn? Leste at du var opptatt av det samme..

Ble ikke helt klok på slutten. Ble du? Hvorfor slettet han den meldingen som skulle være et slags alibi?

Den fikk meg også til å tenke på en annen bok, som jeg forøvrig bare har sett som film: Vi må snakke om Kevin. Her handlet det om en ung gutt som gjorde en skolemassakre- fra velstående familie, et elsket barn, (dog hadde mor problemer med å elske ham) men en spesiell, sårbar gutt. Meget sterk historie. Uten sammenligning forøvrig, men likevel med noen likheter...

Han slettet meldingen fordi den beviste at Claire ikke snakket med sønnen.
Claire ringer hjem og later som hun snakker med sønnen, det skal bevise at sønnen var hjemme, Babette hører at Claire snakker med sønnen og kan vitne på det, i virkeligheten snakker hun til telefonsvareren. Meldingen skulle ikke være alibi, hennes telefonsamtale med sønnen var alibi og da måtte beviset slettes.

Det er en stund siden jeg leste den...men jeg husker ikke at jeg stusset på akkurat det...(fordervelsen var vel total, for å si det slik)

Ja, det var den vel.. men hva var betinget av lidelsen/syndromet/sykdommen til far (tror du)? Jeg leste jo fort, fortere enn jeg hørte boka, selv om Furuseth også leste fort..- så noe har jeg sikkert glippet på..

Jeg så for meg litt sånn "fedrenes synder" og Ibsens Gjengangere....her var jo også det moralske spørsmålet: "Skal man luke bort slike "dårlige" genetiske egenskaper"....faren var vel smertelig klar over at han hadde ført arven videre til sønnen. En parallell i Bernhard Hvals forsnakkelser (L.S. Christensen), likte den jeg....hovedpersonen her tok jo regelrett kniven i egen hånd for å stoppe arven....

Men han visste det jo ikke, hvis han da ikke hadde fortrengt det da, ifølge fostervannsprøven... Jeg tenkte at han hadde noe ala Tourettes, men det vet man jo ikke..

Uklart hva han led av...det var vel en eller annen "fantasi-arve-egenskap", jeg heftet meg ikke så veldig ved det

Ja, det var jo en del slike uklare ting, som "hørte privatlivet til"-- Men som jeg blir litt nyskjerrig på hvertfalll.. (kan jo være en yrkesskade, siden jeg jobber med en del tilfeller;))