Marta Nede i Bakken venter på at mannen Jon skal komme inn etter fjøsstellet. I mens tenker hun tilbake på livet sitt, glimt fra barndommen og livet med Jon. Hun tenker mye på nabokona Gudrun, og hvor annerledes hun har det Oppe i Bakken. Dette er en ventefabel, og all handling ligger i Martas venting. Bakom tankene hennes aner vi en historie om livet, og hva som kommer til å skje framover.
Som naturlig er i en ventefabel blir det mye gjentakelser. Det kan være både en styrke og en svakhet. Etterhvert synes jeg det blir en svakhet her, det blir litt for mange poengteringer av små detaljer. Jeg synes boka er på sitt beste når Marta tenker tilbake på barndommen. Her er det gode skildringer, samtidig som leseren overlates litt til fantasien. Det svakeste ved boka er dialogene Marta har med nabokona Gudrun i telefonen. Dialogene er etter min mening ikke troverdige, sjøl om måten å kommunisere på passer med Martas personlighet. Når det gjelder Marta får jeg lyst til å be henne gjøre noe sjøl, ikke bare vente på alle andre skal endre seg. Slik sett har kanskje forfatteren oppnådd noe likevel, ved å minne oss på at man må gjøre noe sjøl for å skape det livet man ønsker...
Viser 2 svar.
Har akkurat lest denne og må si jeg er skeptisk.
Romanen er en ventefabel, javel, men leseren blir "lova" en viss humor i teksten. Det kom aldri. I motsetning til å bli litt oppstemt etter den lovede humoren, blei jeg heller nedstemt etter å ha lest denne. Det er noe trist i å lese om ei dame som har gifta seg med en kar hu ikke kjenner og som hu ikke tør å gå ut i fjøset å hente, selv om det er hele 5-6 timer etter at han skulle vært ferdig med fjøsstellet. I steden knuger hun håndveska si og lurer på hvordan naboen har det.
Videre synes jeg de evinnelige gjentakelsene var dørgende kjedelige.
Sikkert mye symbolikk i håndveska hu bærer med seg over alt, men jeg synes det blir veldig traurig og kjedsommelig å lese om dette hele tida. I det hele tatt er romanen spekka med innhold som de som skal analysere romaner kanskje kan finne interessant. For meg som vanlig leser blir dette veldig uinteressant.
Nei og nei. Dette var triste saker.
Enig med deg Fru Gran! Jeg opplevde heller ikke den lovede humoren, og boka ble kjedelig pga alle gjentagelsene. Hadde forventet mer ut i fra forhåndsomtale og baksideomtale.
Måtte allikevel lese ferdig, selv om det var fristende å legge den bort underveis.
Sist sett
