Jeg hadde tenkt

Jeg hadde sett deg lenge der du kom
for alltid vet jeg det når du er nær
og hadde tenkt og hilse lett og koldt
fordi jeg ennå har deg alt for skjær

Slik ville jeg forsvare meg med kulde
og også verge deg på samme vis
så alle våre nye drømmer skulle
som sene blomster visne inn i is

Jeg hadde tenkt men da du stanset
men dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil jeg vet så meget om
da skjønte jeg at planen ikke gikk

jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk det lille kjærtegn vi
bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi

Rudolf Nilsen

Mitt første møte med dette diktet var gjennom den nydelige melodien som John Arne Correll har laget.

Jeg har samme erfaring som deg med dette diktet! det er så vakkert! Og tolkningen til Correll er så utrolig fin! Kirsten Lund siterte diktet for lenge siden her, og da sa jeg at Rudolf Nilsen er min helt!

Rudolf Nilsens dikt er flotte, liker måten han skriver på. Det var egentlig han som inspirerte meg til å lese dikt fra andre også.

Det er så bra!! Og jammen har du sitert mange dikt i ettertid! Du er flink, så stå på :-)

Jeg slutter meg 100 prosent til både diktet og musikken.