Boka har en noe merkelig komposisjon. Mye hopp fram og tilbake i tid, ulik synsvinkelbruk. I starten er handlingen stillestående, mot slutten (da vi får alle svarene) kommer en opphoping av det dramatiske. Personskildringene er lite troverdige og lite underbygd. Masse klisjeer (gammelt slott med gjengrodd hage, tre søste (de to eldste tvillinger osv.), mye usannsynligheter (påfallende sammentreff i hendelsene), men vi kan i hvert fall si at puslespillet går opp til slutt. Jeg sitter igjen med en beklemmende følelse av at dette var veldig oppkonstruert.
Viser 1 svar.
Jeg er helt enig - denne var full av klisjeer, og det gikk litt tregt. Og det er rart, når en tenker på hvor bra de to forrige bøkene hennes var - Den glemte hagen er en av de aller beste jeg har lest, og Tilbake til Riverton likte jeg også godt. Hun kommer med ei ny bok i høst, så får vi håpe hun er tilbake til sitt gamle gode jeg der!
Sist sett
