Bokelskere.no

Jonas Hassen Khemiri, Ett öga rött, Norstedts Förlag, 2003.

Da la fainsch!

Jonas Hassen Khemeri debuterte i 2003 med romanen Ett öga rött. I vår kom den i norsk utgave med tittelen Et øye rødt, men min oppfordring til dem som vil lese boken, er å lese den på svensk. Oversettelsen til Andreas E. Østby når aldri opp til originalversjonen og kan i beste fall brukes til å sammenligne disse to tekstene som to individuelle tekster. Konklusjonen blir at språket til Andreas E. Østby ikke glir like lett som i originalen og dermed mangler det et driv og en nerve i den norske versjonen. Men han skal ha all ære for et verdig forsøk på å gjøre boken tilgjengelig for norske forhold, hvis det i hele tatt er nødvendig. Ett öga rött er en form for dannelsesroman. Boka handler om Halim, som vi blir kjent med i det sommerferien tar slutt. Boka avsluttes med juleferien et halvt år senere. På skolen er han en urokråke som begår hærverk, men gjør det allikevel godt i basisfagene. Halim er en ensom ung mann som gjennomgår en krise. Årsakene til denne krisen kunne vært mange nok i seg selv på grunn av pubertetens natur, men det stikker dypere enn som så. Hans svenske mor har nylig avgått med døden etter et tilsynelatende lengre sykdomstilfelle. Tilbake sitter han og den libanesiske faren i den nye leiligheten, etter å ha flyttet fra de triste minnene.

Teater og virkelighet

Halim slites mellom to verdener: En drømmeverden og en virkelig verden. Den ene verdenen er dominert av den gamle, arabiske kvinnen Dalanda, som sitter på en benk i sentrum av Stockholm og mater ham med kamptanker. Med hennes røst summende i hodet skriver han sine gjerninger ned i sin notatbok han har fått av nettopp Dalanda for at ikke tankene skal gå i glemselen. Denne boka som utgjør kjernen i romanen, ligner på smussomslaget på Ett öga rött: ”en tjock skrivbok med röd hardpärm. Ovanpå det röda det fanns massa guldmönster…” (12) I denne forsøker han å ”skriva rakt på pucken om vad som hänt i dag. Det måste ju vara äktast möjliga och såklart Naguib Mahfouz skulle aldrig skriva historier om annan än sig och sin liv.” (13) Halim blir med dette en tankesultan som skal kjempe arabernes sak i Sverige. Den andre verdenen består av skolen som han går på, og faren som han bor sammen med. Skolen truer med å legge ned timene med arabisk. Faren spiser appelsiner fra Jaffa, og forsøker å integrere seg i det svenske samfunnet etter å ha kommet til Sverige som flyktning. Forholdet mellom far og sønn er konfliktfylt på grunn av farens kampresignasjon. Vendepunktet for Halim og bokens handling kommer i bokens fjerde del: ”Tålamod är ett fint namn.” Vaksinasjonssprøyter og sykehuslukt minner ham om morens siste dager i sykehussengen. Halim rømmer fra vaksinasjonskontoret og faren finner ham i trappeoppgangen, iskald og forslått. Farens omsorg og deres prat på tomannshånd vekker Halim fra hans stormannsgale tanker og han innser at faren har rett i at det ikke finnes noen kamp foruten den å passe inn i det samfunnet man lever i. Et eksempel på en av de flere gode samtalene mellom far og sønn, er hvor faren er litt bekymret og forsøker å dele sin erfaring med Halim:

Jag vet vad dom säger om språket… men du måste fatta att svenskan är viktigast… titta på mig… jag vet vad som händer om man inte kan språket…” […] ”Om du inte talar perfekt svenska blir du som Nourdine eller han Samirs kusin… du kommer bli en rigtig gangster och förbrytare… du blir utanför, som målisen i Glasgow,… (s.130)

Syntax error

I begynnelsen tar det litt tid før man venner seg til de noe syntaktisk ukorrekte setningene. Men så fort man har blitt vant til hans skrivemåte er det bare å nyte det herlige språket som Jonas Hassen Khemiri har skapt i sin debutbok. Han er en språkbevisst debutant som vet hvordan han skal forme ordene omkring hovedpersonen Halim. På denne måten kommer vi nærmere Halim og de skikkelsene som omgir ham og på godt og vondt. Språket til Jonas Hassen Khemiri løfter Ett öga rött fra å være en helt ordinær roman om en ung manns utilpasshet i dagens samfunn. Setningene bærer preg av at det skal være identisk med hovedpersonens vegring mot å skrive ordinært svensk i sin dagbok. Halims dagdrømmerier smitter over på skifte av fortellerstemme. Halim forteller om sitt liv i jeg-person gjennom sine daglige skriblerier, men idet Halim ikler seg rollen som tankesultan, omtaler han seg selv i tredje person. Ett öga rött er rik på figurer og personkarakteristikker. De fineste karakteristikkene er av hans far, Otman, som er enkemann, kioskeier og en gammel forkjemper for arabernes sak. Halims avdøde mor dukker opp gjennom flere tilbakeblikk. Nourdine, en venn av familien, forsøker å livnære seg som skuespiller. Alex er en ålreit ekstralærer som passer litt på hva Halim foretar seg. Curre er en farget vaskehjelp på skolen som gjør ham noen tjenester. Marit er en jente i klassen som han forelsker seg i:” Marit är som färggladaste regnbågfisken i förorenat hav eller som finaste blomman som växer på äkligaste sophög. (s.107) Micke er skuespilleren Mikael Persbrandt som medvirker i teaterstykket Maria Stuart i regi av Ingmar Bergman. Halims plan er å skade Micke slik at han ikke kan gjennomføre sin rolletolkning og teateret blir nødt til å erstatte ham med Nourdine. Samtalene mellom personene er på en mesterlig måte flettet inn i teksten. Her er et eksempel hvor Halim og faren snakker om en ung nabo som heter Khemiri. Samtidig skriver forfatteren med dette eksemplet seg selv i inn i verket:

”Khemeri?” jag frågade pappa. ”Det är väl ett arabiskt namn, eller?” ”Mm, arabiskt. Från Tunisien.” ”Han såg inte ut som arab, tycker jag. Han har ingen skäggstubb alls.” ”Det är för att hans mamma är svensk. Och han är född här. Som du.”

Sjalabais

Jeg synes at boka er både morsom og sørgelig. Morsom og humørfylt er den når samholdet mellom Halim, faren og Nourdine skildres. Halim er en ung mann som i en vanskelig tid gjør det mer komplisert for seg selv, men disse tre ordner opp i problemene sammen. Minnene omkring moren til Halim utgjør de sørgelige delene av boka. Disse er skrevet på en sår og vakker måte. Historien om Halim i Ett öga rött er en ”feel good- historie” som jeg godt forstår lot seg overføre til teaterscenen på Angereds Teater i Göteborg, og kanskje er den i framtiden å finne som spillefilm eller TV-serie? Alt i alt hadde jeg fine øyeblikk i lesningen av denne boken. Det hele er en god utført debut fra Jonas Hassen Khemiris side. Skulle man ikke forstå alt i først forsøket, så er det bare å lese den om igjen. Det er den verdt!

Fred Uno Annesen Huvenes, for Bøygen.

Bra tekst om Ett öga rött!

Jeg leste også denne romanen på svensk for noen år siden, og den står seg svingodt i hjernen min. Respekt til bror Khemiri, for å snakke med litt hiphoplingo her.

Mht oversettelsesproblematikken er jeg prinsipielt enig med (alle bøker vil være best i originalspråket) og pragmatisk uenig: "... et verdig forsøk på å gjøre boken tilgjengelig for norske forhold, hvis det i hele tatt er nødvendig."

Jeg mener det er nødvendig, i og med at jeg ønsker at den gode litteraturen skal få størst mulig utbredelse (og hva annet er det å ønske?). De færreste leser en roman på andre språk enn sitt eget morsmål, og situasjonen mellom norske lesere og søsterspråkene svensk og dansk er ikke stort bedre enn mellom norks og f.eks. spansk. For at en bok skal passere landegrensene i Skandinavia, trengs den best mulige oversettelsen, og vi skal være glade for at det finnes bra oversettere som er villige til å gå i litteraturdøden for det. Spesielt når det handler om bøker som byr på spesifikke oversetterutfordringer, a la Ett öga rött, eller for den saks skyld McCarthys Blood Meridian, som Knut Ofstad sitter med i disse dager.

Jeg er forresten enormt spent på den, det må være vilt vanskelig, men samtidig klapper jeg høyt i hendene for at han faktisk gjør det, i og med at nå vil en av de største romanene fra 1900-tallet bli tilgjengelig på norsk. Og om man forsøker å lese den på engelsk (slik jeg har gjort, og det tok meg mange måneder), er det opplagt at en god norsk oversettelse er helt nødvendig. Ofstad gjorde jo en imponerende jobb med The Road, som duger i massevis på norsk, så det er grunn til å tro at han er rett mann for Blood Meridian.

Men altså: Alle må lese Ett öga rött. Halim er vår mann, morsom og energisk og sårbar. Og de som kan lese svensk, må selvsagt lese den på svensk.

Hyggelig side dette og veldig hyggelig tilbakemelding. Først og fremst er det noen år siden jeg skrev den teksten nå. Oversetteren av Ett öga rött skal ha all ære for det forsøket han gjorde. Men når det er sagt så er jeg enig at en oversettelse faktisk er en åpner for en bok her i Norge. Jeg var nesten på nippet til å sende en sinna mail til aftenposten pga en slapp anmeldelse på Montecore sin norske utgave der den kun fikk ordene sånn cirka slik: "ettersom vi anmeldte den svenske versjonen da den kom ut så trenger vi ikke anmelde denne versjonen". Det synes jeg var en melding som ikke burde stå i en av de viktigste kulturmediene i Norge. Som bokhandler på Frogner/Langbrecke fram til 2002 og nå Majorstua/Norli så vet jeg hvor viktig en anmeldelse i aftenposten er for at kunder skal etterspørre en bok. Som fryktet så var det få som spurte etter denne boken. Men vi fikk allikevel fart på Khemiri.

En oversettelse blir en gjendiktning og en fortolkning og en tilnærming til den originale teksten. På den måten er det interessant å se hvordan oversetteren tenker. Jeg vet at du har oversatt blant annet Stig Larsson sin Autisterna. Nå har jeg kun lest den svenske versjonen, men jeg vet at det å nevne oversetteren kan prege en anbefaling hvis man vil anbefale denne boka til en kunde som vil ha noe annet enn Stieg Larsson, selv om Stieg ikke er det verste jeg har lest av krim. Jeg vet også med meg selv at ettersom jeg er hyggelig skadet av blindern kommer jeg til å lese din oversettelse også. Det samme gjelder Stig Sæterbakken sin versjon av Eldreomsorg i Øvre Kågedalen, men den svenske versjonen var såpass drøy den gangen jeg leste den på midten av 1990-tallet at jeg tviler på at den lillehammerske versjonen kan måle seg med den. Men det vil tiden vise.

Når det gjelder The Road så har jeg ennå tilgode å lese den, men jeg har den på ventelista mi. Og etter at jeg startet min noen måneder lange pappaperm så ser jeg fram til å ta en pause fra salg og kun fordype meg i litteraturen igjen.

Nå har jeg lest The Road/ Veien. Leste halve boken på norsk/engelsk. Begge versjonene er noe av det sterkeste jeg har lest til dags dato. Er spent på hvordan de skal klare å overføre dette til filmlerretet.