Jeg vet ikke, men hittil har jeg ikke hengt meg nevneverdig opp i slutten på bøkene. Historien, språket, stemningen osv. betyr mer. Nå er jeg også såpass gammel at en "happy ending" ikke appelerer til meg lenger. Det er ikke sånn livet er, kort og godt.
Viser 2 svar.
Enig med deg der gretemor. Jeg er heller ikke særlig opphengt i hvordan bøkene jeg leser slutter. Bortsett fra rene krimbøker, da synes jeg det er greit om slutten er helt annerledes enn jeg hadde tenkt. Det synes jeg er et kvalitetsstempel. Boka som helhet er viktigst. Noen bøker slutter også med at man sitter igjen med mange spørsmål og da er det jo bare å fantasere videre selv om en vil, eller muligens lure på om det kommer en oppfølger.
Tenker at det kanskje kan ha noe med alder/erfaring å gjøre, og idag tar jeg gjerne fantasien i bruk. Det gir en ekstra dimensjon til historien.
Sist sett
