Trist bok på mange måter. Trist at kommunikasjon skal være så vanskelig, at noen velger fortielse og taushet et helt langt liv..Hvorfor lot hun ham ikke få fortelle ungene det? Hvorfor så mange hemmeligheter? Så mye uforløst sorg, som kanskje er det som ligger i bunn...? Tok meg i å bli irritert fordi hun var så påholden på hemmeligheter, at hun også tvang ham til å tie- at de tiet. Hvorfor kunne de ikke snakke om det? Boka berørte til tider, men ikke hele tiden.. Men som helhet: Fint skrevet, men ingen lystlitteratur.
Viser 4 svar.
Ja, "Hvorfor"...synes du får frem dette godt...men det er da realisme, synes du ikke? Har inntrykk av at mange mennesker, mange forhold, har noe av dette i seg....mangel på kommunikasjon, åpenhet...det er mye forstillelse, man greier ikke å "møtes"...vi har vel lest flere romaner med eksempel på dette. (Var jo noe av dette i Linn Ullmann sin siste også)
ja, det er realisme idet.. og nettopp derfor gjør det meg trist..fordi jeg alltid har syntes slike forhold er så triste. Man ser jo og vet at det finnes. Men folk har muligheten til å velge noe annet..selv om man skjønner at det kan være vanskelig. Hun minnet meg også litt om Sæterbakken på en måte.. Så lite lyspunkt, så trist..
Jeg synes Linn Ullmanns bok grep meg mye mer, den var bedre på handling, det skjedde mer, det var mer dramatikk..og mer følelser i forskjellig spekter.
Har forresten lest mange slike triste bøker siden jeg ble med i lesesirken, vi har lest flere slike i den andre live-sirklene jeg er med i. Så nå må det bli noe annet.:;)
Godt sagt, Anita...du har så rett. Har en i tankene nå som har en god porsjon med humor, selv om den har flere viktige, alvorlige temaer, så er den skrevet med humor. Jeg fører den på Forslags-listen vår.
Ja, ikke sant..Det handler mye om måten å skrive på også, og "hvordan man tar det" . Alt trenger ikke være gjennomtrist som et gammelt finsk fjersynsteater for å bli god litteratur..;)
Sist sett
