Tjaaa. Hva skal man si?! Det tok meg mindre enn en halvtime å lese disse 68 sidene, men likevel klarte jeg å bli hektet. Det var intenst, men samtidig så enkelt, så enkelt, nesten irriterende små og korte setninger. Og det var veldig Hilde Hagerup. Veldig! Men jeg likte det, på en rar måte. Intens og vel, nesten litt lærerik. På en rar måte!