Bokelskere.no

For en tid tilbake fikk jeg en bærepose med bøker av en eldre dame som "beskikket" sitt bo. Hun hadde "funnet" bøker som hennes datter hadde "lånt" av meg. Mitt navn på første side var strøket over og erstattet med datterens navn. (fordi hun likte bøkene så godt - ifølge moren)
Ja, ja.... det finnes folk til alt.

Det var ikke lite frekt av datteren, jeg har tenkt litt på mora da: Hva var det som fikk henne til å oppsøke deg med disse bøkene, med alt det som ble så vanskelig å forklare, eller unnskylde. Alikevel gjorde hun det. Det ble nesten som en roman i hodet mitt.

Damen beskikket sitt bo, fant bøker som ikke tilhørte huset, og leverte bøkene tilbake til eieren. Ingen forklaringer, ingen unnskyldninger, ingen tanker om at "lånet" var svært diskutabelt. Handlingen viser at vi har ulike verdier og normer for hva som er mitt og ditt, rett og galt. Datteren hadde bare tatt et steg videre enn andre "boklånere" som aldri leverer bøker som de har lånt tilbake til eieren.
Men damen ville beskikke sitt jordiske gods,"ordne opp etter seg, slik at alt ble riktig," som hun sa. Bøkene hadde da bodd i hennes hus i ca 40 år.
- og ja, romaner avspeiler ofte virkeligheten.

Hmmmm ... Litt av en historie! Jeg har opp gjennom tidene mistet en del bøker selv pga. utlån, men velger å tro at dette ikke skyldes bevisste handlinger. Som regel vet jeg utmerket godt hvem som har lånt hva av meg, men jeg har endt opp med å gi opp når jeg i forbindelse med etterlysningen av aktuelle bøker blir møtt med et "nei, den har ikke jeg lånt".

I dag låner jeg så godt som aldri ut bøker. Hvis noen spør om en spesiell tittel, legger jeg meg dette på minne og så dukker aktuelle bok opp som en overraskelsespresang ved en passende anledning. Mitt eget eksemplar beholder jeg for meg selv. Det er jo gjerne de beste bøkene man eier som er aktuelle for utlån, og dem tar jeg altså ikke sjansen på å låne ut. Å miste en av mine skatter er som å miste en del av meg selv.

Jeg sluttet også med å låne ut bøker for mange, mange år siden. Men jeg har flyttet en del på meg, så jeg regner med at en del bøker er "naturlig svinn". Bøkene som var "lånt" av den eldre damens datter, hadde vært i mitt eie siden jeg var barn - og de har aldri vært lånt ut.

Merkverdig oppførsel må jeg si.

Hva blir det neste ????..sier jeg bare..

Herregud! Jeg er sjokkert.

Jeg fikk ihvertfall oppklart hvor noen av mine bøker hadde tatt veien. Damen forsto ikke at jeg syntes at "boklånet" var en forunderlig affære. Så jeg takket henne for bøkene, og var glad for at jeg ikke hadde hatt noen omgang med hennes datter de siste tyve årene.