Kjære vene!
Uten evnen til å kunne skille en forfatter og dennes produksjon er det kun et spørsmål om tid før du må gi slipp på alle sammen, det er kun et spørsmål om hvor nøye du sjekker! Hvis man forventer at forfattere skal kun leve forbiledlige liv sitter man igjen med, foruten en snever litteratur, også etterhvert fint få verdige skrivende.
Og hvor går grensa? Å snyte på skatten er skadelig for samfunnet, eller er det kun idelogi eller sedelighetssaker som kvalifiserer til en total avskrivning?
Selv om jeg syns Hamsuns nazi-sympatier er forskrekkelige og forkastelige kan man bare ikke avskrive hans forfatterskap av den grunn. At Bjørneboe levde et liv med alvorlige konsekvenser er også hevet over en hver tvil, men har ikke den samme mannen ene og alene stått for en omveltning av skolevesenet med sin "Jonas"? Blir den prestasjonen borte av hans misbruk av gutter?
Det er fullt mulig, og fullt forståelig, å anerkjenne er åndsverks viktige litterære og samfunnsmessige betydning uten å dermed skulle stå inne for hele dennes liv! Skulle man fulgt et slikt ressonement hadde for eksempel religion vært en umulighet. Bøker er skrevet av absolutt feilbarlige mennesker, ikke av guder. Og det er akkurat det som gjør dem så spennende som de er!
Viser 4 svar.
Ja, det er forskjell på en som oppgir noen geiter for lite til ligningsmyndighetene og en verdenskjent nazist, eller en dranker og en som forgriper seg på mindreårige. Slikt kan ikke sammenlignes.
Har Jens Bjørneboe omveltet norsk skolevesen ved denne boka om Jonas? Det er nytt for meg. Og hvor er redaksjonen henne nå? Du skriver jo nokså klart og rett ut at Jens Bjørneboe etter norsk lov var seksualforbryter. Forstår du, og andre hva dere selv sier?
I et annet forhold leter man i flere år etter en mann som har lurt gutter til å lete etter nøkler i sine bukselommer uten fòr, men når en innrømmer at en forfatter har misbrukt andre gutter, da er det ikke så farlig fordi han skrev "Jonas," som man påstår har forandret norsk skolevesen. Jeg gjentar: Etter de nye opplysninger som nå er kommet fram var Jens Bjørneboe et simpelt menneske.
Harald Jens Johansen
Det er leit at det skal måtte være en så hissig og lite fruktbar tone i en slik debatt, dette handler etter hva jeg kan forstå av den videre tråden om å presse frem (den samme?) holdningen gang på gang. Det hadde, i minnelige former vel å merke, vært flott diskusjon å ta. Altså kunstverks autonomi i forhold til hånden som skapte dem.
Jeg syns det er skummelt å sammenlikne forfatteren med verkene, jeg er redd for at det skal ta noe fra boka, men samtidig så er det interessant. Så det bør gjøres, men selvfølgelig ikke konsekvent av noen. Boka i seg selv er det viktigste.
Men, ofte kan paralellen mellom forfatter og forfatterskap gi mye å tenke på, det er jo unektelig en sammenheng.