Bokelskere.no

På coveret står det at boken er på The Guardians liste over tidenes 100 største romaner. Hæ?

Enig, dette var en dum og utroverdig bok. Som hvis du flyktet over grensen til Sverige, og av alle hus du kunne gjemt deg i i Sverige, hadde du gjemt deg i et hus som viste seg å tilhøre han som skremte deg fra Norge... Oversetteren er også glad i særdeling, på side 95 er "steinprøver" jammen blitt til "stein prøver".

Tilbake til Gutenbergprosjektet igjen, om noen kjenner for å teste ut originalen.

The Thirty-Nine Steps by John Buchan

For min egen del: Boken (hele serien egentlig) ligger klar på lesebrettet, men jeg har ikke fått somlet meg til å lese den ennå. Nettopp fordi jeg er redd for å bli skuffet.

Har ikke lest boka, men hørt Radioteaterets hørespill, og det var glimrende. Da jeg var i London i fjor høst, hang det plakater over hele byen med reklame for teaterstykket på grunnlag av boka.

Nylig hjemkommet fra London kan jeg bekrefte at stykket fremdeles går på teateret på Picadilly Sircus.

Denne utgaven kan umulig være på noen liste. Innholdet er vel greit nok, i utgangspunktet en gammeldags "på rømmen"-historie, men her tror jeg både oversetter og forlag har syndet stort mot originalen. Trykkfeil er nå så sin sak, men stavefeil, særskriving av sammensatte ord, ufullførte setninger, tegnfeil og annen slendrian er så påtakelig her at det grenser til det latterlige. Aldri i løpet av et langt leserliv har jeg opplevd maken. Det skulle ikke undre meg om originalen er forkortet også.

Ingen flere bøker fra Fritt Forlag for meg, mange takk. Forlaget gikk forresten konkurs tidligere i år, har jeg funnet ut. Vel fortjent, hvis det var denne kvaliteten de tilbød leserne sine.

Det skjer noen ganger (heldigvis ganske sjelden) at jeg føler at jeg har kastet bort tiden min ved å lese en bok. Dette var en av de gangene. To timer av livet mitt jeg aldri får igjen. Takk himmel for at boken var kort!

... og av prinsipp kaster jeg ikke bøker - men her gjør jeg et unntak!

Jeg sjekket nå på no.librarthing.com og boken ligger på listen:

"Guardian 1000"

Den ligger på disse listene også:

1001 Books You Must Read Before You Die,
BBC's Big Read,
The Essential Man's Library: 50 Fictional Adventure Books,
IMBA's 100 Favorite Mysteries of the 20th Century,
The List 100 Best Scottish Books,
NPR Top 100 Killer Thrillers,
The Observer's 100 Greatest Novels of All Time,
Rough Guide to Crime Fiction,
Top 100 Crime Novels of All Time - UK Crime Writers' Association,
The Top 100 Mystery Novels of All Time Mystery Writers of America,
Western World's Greatest Books - Project Gutenberg,

Nå forstår jeg enda mindre.

Holder den ikke mål, mener du?

Nei, overhodet ikke. Etter min mening er dette en suppe som hvem som helst kunne kokt sammen. Mulig den har fått en slags kultstatus fordi den var den første spenningsromanenen i spionsjangeren(?), men jeg tror ikke det hadde vært særlig håp for den dersom noen hadde forsøkt å få den utgitt i dag.

Nå skal det også sies at jeg synes Fritt Forlag har gjort en særdeles dårlig jobb her. Det er ordelingsfeil, skrivefeil, manglende komma og punktum gjennom hele boken. Utrolig irriterende!

Spiller det noen rolle om den ville blitt utgitt i dag? Tror du man ville beholdt essay om tauverk i Moby-Dick, eller utgitt Great Expectations uten å slanke den først? At noe kanskje ikke ville blitt utgitt i dag, er vel ikke en svakhet i seg selv?

Hva var det egentlig du mislikte med den?

Hva jeg mislikte? Hjelp, hvor skal jeg begynne?
* Plottet er mer usannsynlig enn en Mission Impossible film.
* Det brukes tilnærmet ingen plass på å etablere personene - noe som medførte at jeg var totalt uengasjert.
* Spenningskurven er ingen kurve - den er flat. Eller kanskje det er en lite topp til å begynne med (noe som blir helt feil i en spenningsroman).
* Det er ingen spenning rundt hvem skurken er. Det avsløres tidlig og det er ingen overraskelsesmomenter mot slutten.

Både Moby Dick og Store forventinger har (som alle klassikere) noe tidløst eller allment gyldig ved seg som gjør at de holder seg gjennom generasjoner. Det er jo det som gjør at de leses igjen og igjen. Denne har etter min mening ingenting som andre senere romaner i sjangeren ikke har.

Filmen er iallefall veldig fin og sjarmerende. (Filmen? Jeg ser det er flere filmer, hm, jeg mener naturligvis Hitchcock sin). Du lister opp usannsynlig plot, mangelfull etablering og mangelfull spenning som grunnene dine for at du ikke likte den. Alt dette kan jo i grunnen komme av et elendig språk i oversettelsen som igjen fører til at troverdigheten og atmosfæren (som slike "spektakulære historier" er avhengig av) blir helt fraværende. Når jeg går innpå Fritt Forlag sine sider og leser om dem og ser utgivelsene deres, er det lett å mistenke dem for å ha utgitt en dårlig oversettelse. Mistanken er nok ikke grunnløs! Noe av det dummeste jeg vet er folk som prøver å oversette hardkokt litteratur og ikke får det til; jeg husker endog å ha vært borti en oversettelse som gjorde Hemingway snøvlete - og det er godt gjort.

Jeg har ikke selv sett filmen, men kan godt se for meg at historien egner seg bedre på lerret enn i bokform. Mens jeg leste hadde jeg følelsen av at jeg hadde et manus mellom hendene. Samme følelse hadde jeg med Hodejegerne av Jo Nesbø. Heller ikke den boken syntes jeg var allverden, men filmen likte jeg betydelig bedre.

At den elendige oversettelsen forringet leseopplevelsen min er utvilsomt. Men jeg kommer ikke til å lese den en gang til på engelsk for å se om jeg liker den bedre:)

Buchans bøker, i alle fall The Thirty-Nine Steps, har jo tydeligvis noe tidløst over seg de også. Buchan har sikkert fått noe drahjelp av Alfred Hitchcock, men det er altså snakk om en nesten hundre år gammel bok som fremdeles leses. Den engasjerer tydeligvis også, selv om ikke alt engasjementet er av positiv art.

Poenget mitt var vel i utgangspunktet bare at de fleste bøker, selv kanonisert litteratur, har ulike skjønnhetsfeil og svakheter. At noe ikke ville blitt utgitt i dag, er ikke det en del av sjarmen? At de samme bøkene hylles og hates på samme tid, er ikke det noe av grunnen til at vi ender opp med fruktbare, spennende diskusjoner?

Tidløs var den iallfall ikke! Skildringen av "djevelske utlendinger" er ett eksempel. Hovedpersonen holder seg med mannlig hushjelp som har 11-timers arbeidsdag fra kl 8 til kl 19. Personlig hygiene og vask omtales knapt, det er bare å bytte til rene klær, så er alt OK. - Ikke akkurat "tidløst" noe av dette.

At forlaget skriver apostrof når de mener spørsmålstegn, er under pari. Ingenting sjarmerende ved slurv! Særdelingen av ord får en også til å stille spørsmål ved oversetteren.

Når jeg gir en bok terningkast 1 er ikke det fordi den har skjønnhetsfeil. Det er fordi jeg ikke finner noe positivt ved den i det hele tatt. Og det er ikke særlig sjarmerende.

Har du lest den selv? Og i så fall hvilke utgave?

Spiller det noen rolle om jeg har lest den?

Poenget her er ikke at jeg har noe som helst slags problem med at du ikke likte boka, og jeg har selvsagt forstått at du ikke finner bokas eventuelle svakheter særlig sjarmerende, men jeg forsøker å understreke at disse tingene som førte til en dårlig opplevelse for din del, godt kan sjarmere andre. Det er ganske åpenbart at mange setter pris på Buchans bok, og at det ikke var noen tilfeldighet at den havnet på The Guardians liste.

Selvfølgelig spiller det en rolle om du har lest den. Hvis du ikke har det, kan jo ikke du vite om du er enig i min analyse av boken eller ei. Eller pleier du å diskutere alle bøker på generelt grunnlag?

Les boken. Så kan vi ta diskusjonen i etterkant:)

Min opprinnelige respons var bare et ønske om å forstå hva du egentlig mente. "Hæ"-et ditt var fullstendig intetsigende for meg, og jeg ville at du skulle være mer presis. Likte du boken? Forsto du ikke hvorfor den var inkludert på listen? Er det vanskelig for deg å forstå at andre kan se litterære kvaliteter i bøker du misliker sterkt? Det var i utgangspunktet slike ting jeg ville få klarhet i. De påfølgende svarene har vært et forsøk på å understreke at din opplevelse av boken nok ikke sier så veldig mye om hvorvidt boken hører hjemme på ulike lister eller ei, og at din opplevelse på ingen som helst måte er unik, men at det faktisk er svært vanlig at folk har motstridende oppfatninger av kanonisert litteratur.

Jeg har med andre ord aldri diskutert bokens innhold, og heller ikke sagt meg uenig i din analyse av den, og derfor forstår jeg ikke hvorfor du mener at det er relevant hvorvidt jeg har lest den eller ei.

Jeg tror nok du forstod veldig godt fra mitt HÆ? at jeg a: ikke likte boken og b: ikke forstod hvorfor den var inkludert på listen. Det var et "kraftuttrykk" jeg brukte for å få frem nettopp disse to poengene.

At du spør hvorfor jeg ikke likte den, var helt på sin plass. Jeg forsøkte å svare, og jeg tar mer enn gjerne imot innlegg fra brukere som er uenig med meg. Det er sånt det blir (som du skrev over) "spennende og fruktbare" diskusjoner av. Men jeg synes ikke det blir særlig vellykkede diskusjoner når en part ikke har lest den aktuelle boken. "Hvorfor det?", vil du kanskje spørre. Vel, det er fordi:

• Uten samme plattform diskuterer man bare forbi hverandre.

• Du har ingen bakgrunn for å si deg enig eller uenig med meg. Og jeg får ikke vite noe om hva en annen likte/ikke likte ved den. Og det er jo det jeg ønsker!

• Diskusjonen sporer av. Jeg ønsket at tråden skulle handle om boken - du har gjort den om til en diskusjon om kanonisert litteratur generelt. Det er en diskusjon for tråder som ligger under "Om litt av hvert". Ta den gjerne om du vil.

Hm, "ordelingsfeil"? http://en.wikipedia.org/wiki/Muphry's_law ;-)

Den var fin:) Og så heter det vel også egentlig særdelingsfeil.

Boken ble først utgitt i 1915 og blitt filmatisert flere ganger. Selv har jeg ikke lest boken. Diverse skrivefeil etc. er det forlaget som er ansvarlig for. Kanskje boken er bedre på engelsk.

Den er sikkert bedre på engelsk. Men jeg er redd orginalspråket ikke kan redde det elendige plottet.

Nei, egentlig ikke :-) Den begynte lovende, men falt rett og slett igjennom. Hørte den på lydbok og jeg har riktignok en lei tendens til å falle ut, men jeg kjedet meg gjennom siste halvdel.