Bokelskere.no

Peder Jensen kunne vært Knut Hamsuns August i perioden August var borte på sine reiser, hvis Peder Jensen var eldre. Fantastisk bok.

Jens Bjørneboe kom fra en sjømannsfamilie og det er livet på sjøen og sjømenn som er den ytre rammen i boken. Boken er en symbolsk historie hvor skipet er verden vår, besetningen ombord representerer menneskene i verden og haiene er symbolet på ondskapen.

Fortelleren i boken er annen styrmann Peder Jensen som mønstrer på barken Neptun i 1899, skipet skal seile fra Manila til Marseille. Besetningen ombord er kapteinen med kone og to små barn, tre styrmenn og et mannskap på 23.

I tillegg til at de blodtørstige haiene forfølger båten så merker man også tidlig i boken ondskapen blant mannskapet. Det er et stort klasseskille på skipet. Offiserene sover for seg selv, har bedre og mer mat og tjener mer. Peder Jensen som representerer overklassen og sloss med dem når mannskapet gjør opprør føler allikevel sympati og har forståelse for mannskapet. Han har selv jobbet som mannskap tidligere.

Barken Neptun blir overrasket av så dårlig vær at for å overleve må alle samarbeide og legge konflikten tilside. Her får vi da se at det tross alt bor mye godt i menneskene.

Bjørneboe skisserer opp sin drømmeverden for oss i slutten av boken. En verden hvor det gode råder, hvor samhold, samarbeid og respekt er verdier som er viktige og hvor det ikke finnes klasseforskjeller.

Jeg hadde ikke lest denne romanen før og syntes historien er genial med sitt symbolske uttrykk. Den er godt skrevet og er til tider spennende. Det ble av og til litt lange passasjer med blikk på verdenskonflikter hvor jeg bare skumleste.

Terningkast 4.

Ble påtvunget denne boka av norsklærer'n på videregående. Førte til at jeg aldri mer har lest noe av Bjørneboe. ÆSJ!!! var følelsen jeg satt igjen med.

Enig - noe av det beste jeg har lest de siste årene. Menneske- og miljøskildringen er fantastisk her. Jeg syns Haiene er mindre melodramatisk enn Bjørneboe ellers kan være, men samtidig veldig intens.

Det er blitt skrevet mye om "Haiene" og det skjønner jeg godt, for her er det mye å ta tak i. Umiddelbart hadde jeg stor glede av beskrivelsen av selve seilerlivet. Det er akkurat 20 år siden 150 studenter fra Trondheim la ut på seilas med Statsraad Lehmkuhl til Færøyene. En uforglemmelig tur, der flere av oss kravlet opp til røylen 49 meter over havet, etter et obligatorisk døgn med spying. Bjørneboe gir en innføring i sjømannsterminologien, uten at det blir brifete.

Seilasen forfølges av haier av ulike typer, disse beskrives også nokså inngående, og reflekterer muligens ulike menneskeraser. Felles for alle er at de har en umettelig sult. Det er en sterk scene der tre haier blir fisket opp i båten, og når de halvdøde slippes tilbake til de andre, er det ikke bare slik at de spiser opp slektningene sine, de spiser også av seg selv.

Ombord på båten er det ca 30 stykker, fra hele verden. Mindretallet er europeerne, men de er også offisererne, altså de med makta. Gjennom hele boka er det slåsskamper mellom grupperinger i mannskapet, og det pågår en kamp mellom mannskap og offiserer.

Både kapteinen og annenstyrmann er norske, men de snakker bare norsk seg i mellom ved tre anledninger, når det snakkes om noe fundamentalt viktig.

Det er vel ingen tvil om hva Bjørneboe mener med slutten sin, om det er en realistisk slutt kan nok diskuteres... Leve utopia!