Jeg koste meg med boken "Kollektivt selvmord" av Arto Paasilinna Den har en undertone av finsk fjernsynsteater med en deilig humor på topp. Så leste jeg " Den senile landmåler" en like ellevill historie. Gleder meg nå til "Den elskelige giftblandersken" og ser at forfatteren heldigvis har skrevet flere bøker, jeg helt sikkert kommer til å lese.
Viser 5 svar.
Nå har du sikkert lest om den elskelige giftblandersken, det er denne jeg liker best. Fantastisk språkføring, og historien er knallgod. Satt og humret for meg selv gjennom hele boken. Dette var min første Paasilinna, og har også kost meg med de andre, men ingen slår det første møte med denne forfatteren.
Synd du ikke postet dette innlegget under "om bøker" istedet for "om bokelskere" Når jeg går inn på nettsiden er jeg mest interessert i trådene som omtaler bøker og kaster bare et raskt blikk på den nederste gruppen. Bare et tips, da vil flere se det (tror jeg)
Humor er alltid god medisin mot depresjoner. Kollektivt selvmord har en herlig sort humor pluss denne praktfulle tause finske stoisismen som også mange andre filmer og bøker fra dette landet er preget av. Jeg anbefaler deg også å se flest mulig av filmene til Aki Kaurismäki, der finner du samme tone eller stemning. Feel-good, black humor and superior stoisism (bare musikken er et eget herlig kapittel)!
PS ser at du også har lest "En passende ung mann". Det var en flott bok! Som deg har jeg også lest de fleste av Mankells bøker om Kurt Wallander. Geniale krim-bøker, kanskje mest for atmosfæren, bakgrunnstemningen rundt selve krimplottet og beskrivelsene av denne litt forsofne hverdags-krimetterforskeren ;-)
Jeg digger stilen til Arto selv. Det enkle og naive språket tiltaler meg.
Ja er det ikke herlig med bøker som dette. Korte setninger, men med så mye mening.
Sist sett
