Rar bok- skikkelig original språklig sett. Han bruker en salig blanding av kongesagastil, håvamål, eventyrstil, sognamauol osv i fortellingen om 10-åringen Torgrim Torsteinson Hovland ... som vokser opp på en gård et sted på vestlandet, sammen med far, mor, bestefar, bestemor, søster og gårdsgutten "Per og Pål" . Tidsrammen er vår tid, men hele stilen er eldgammel som Snorre sjøl. På gården lever de av epledyrking, og Torsteinseplene er de gjeveste av alle epleslag og gårdsfolkets stolthet. Ære (frægd) står høyt i kurs hos folket på Hovlandsgården, og det er særlig Far og Beste som holder de gamle tradisjoner i hevd. Slik har det alltid vært, og slik skal det være nå også. Ting skal foregå på gamlemåten,slakting, eplehøsting, ølbrygging osv. Det er særlig forholdet mellom gutten Torstein og Beste som utdypes i boka, og vi får tilbakeblikk på hendelser i Bestes liv, her er det saftige historier som blir litt vel mye for barneører. Absurd innimellom, og herlig underholdene, synes jeg. Ikke noe lettlest bok akkurat. Språkformen er krevende og varierer hele tida i stilen, men her er veldig mye som er topp til høytlesning ,fortrinnsvis av en som er god på dialekter. Lydbok av denne lest av feks Henrik Mæstad må være helt toppers! Det er det frodige språket som her bokens styrke og gir den originalitet. Handlingen er springende og uten mål og mening, men det er mange historier å fryde seg over her.
Sist sett
